Universitetene og høyskolene forventer mer penger de kan bestemme over selv, når regjeringen legger fram sin nye forskningsmelding fredag.

Den rødgrønne regjeringen har økt forskningsbudsjettet med 16 prosent i løpet av sine sju år ved makten. Men økningen har paradoksalt nok ført til at norsk forskning har fått mindre handlingsrom, ifølge forskermiljøet.

– Det har vært en klar vekst, men veksten har vært øremerket aktiviteter som ikke har vært fullfinansiert. Dermed har handlingsrommet til institusjonene blitt redusert disse årene, sier generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet (UHR), Ola Stave, til NTB.

– Vi ønsker og trenger risikovillig og nysgjerrighetsdrevet forskning, men skal man ha slik forskning så må man ha en grunnbevilgning som institusjonene kan styre fritt og som ikke er øremerket bestemte tiltak, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

En annen viktig kampsak for sektoren er mer langsiktige budsjetter.

– Alle våre naboland får forskningsbudsjetter som går over tre og fire år, mens vi i Norge må forholde oss til årsbudsjetter, sier Stave, som mener situasjonen fører til at norske institusjoner blir tvunget til kortsiktig planlegging. (NTB)