De fleste studier støtter hypotesen om at miljøfaktorer i fosterlivet, som for eksempel underernæring eller infeksjoner hos mor, øker risikoen for utvikling av sykdom i voksen alder.

Det er konklusjonen til stipendiat Jens Christoffer Skogen ved Divisjon for Psykisk Helse, som har gått igjennom rundt 150 studier i en kunnskapsoppsummering om fosterliv og senere helse.

Den best dokumentert sammenhengen er koblingen mellom miljøpåvirkning i fosterlivet og senere forhøyet blodtrykk, diabetes type 2 og hjertekarlidelse, skriver Folkehelseinstituttet.

De fleste forskere mener imidlertid at sammenhenger mellom fosterlivet og senere helse bør forstås i et mer helhetlig perspektiv. 

Skogen råder helsepersonell til ikke å vektlegge enkle risikofaktorer eller enkle påviste sammenhenger løsrevet fra andre individuelle og kontekstuelle faktorer.