Kan nøtter knekke helsetrusler?
Nøtte-elskere kan ha lavere sannsynlighet for å dø av våre største og alvorligste folkesykdommer.
Flere tidligere studier peker mot at nøtter har positive effekter på kroppen.
Nå følges helsegevinst-sporet opp med nye funn publisert i New England Journal of Medicine:
- I alle våre analyser blir resultatet at dødsrisikoen over en periode på 30 år går ned i takt med at inntaket av nøtter stiger, sier forsker og lege Ying Bao ved Brigham and Women's Hospital, USA, i en pressemelding.
Hun har med seg forskere fra Harvard School of Public Health og Dana-Farber Cancer Institute på det nye arbeidet.
Kvinner og menn som spiste en håndfull nøtter hver dag, hadde 20 prosent lavere sannsynlighet for å dø av alle typer medisinske årsaker over en periode på 30 år.
Den sterkeste koblingen så forskerne mellom regelmessig inntak, og redusert risiko for å dø av hjertesykdom. De rapporterer en tydelig forbindelse også for kreftsykdom.
Nøtter:
En nøtt er en tørr frukt med skall. I botanikken snakker man om nøtter som en av fire typer frukt.
De fire typene er nøtter, bær, belgfrukter og steinfrukter. Nøttefrukter inneholder frø.
I dagligtale mener vi med nøtt også noen frukter som egentlig er belgfrukter og steinfrukter, for eksempel mandel og kokosnøtt.
Noen frø kalles også nøtter, for eksempel peanøtter.
Det som skiller nøtten fra de andre frukttypene er at nøtten er en tørr frukt som spres uten å åpne seg. Som regel inneholder den ett frø. Når nøtten har to frø kalles det filipine.
Kilde: Store norske leksikon
Nøtter gir ingen frisk-garanti
Det er likevel ingen automatikk i at inntak av nøtter alene reduserer risikoen for alvorlig sykdom, eller for å dø for tidlig.
Forskerne understreker da også at de ikke kan avdekke en direkte årsakssammenheng i nye studien. Det de gjør er å vise fram en kobling mellom nøtteinntak og dødsrisiko.
På den ene siden har studier vist at flere typer nøtter kan ha gunstig innvirkning på helsa, om du spiser dem jevnlig.
Samtidig kan det også tenkes at nøttespisere er flinkere til å velge andre spesielt sunne matvarer som virker sykdomsforebyggende. Kanskje er hverdagen deres også mer aktiv enn for mange andre.
Forskerne påpeker nettopp faktorer som at nøtteglade ofte er tynnere, sjelden er røykere, at de trener mer og spiser bra med frukt og grønnsaker.
Likevel: Nøttene overlever justering for flere slike faktorer i analysen, og forskerne anser de dermed som en uavhengig faktor. Men hvor mye de kan virke i positiv retning er uavklart.
Det blir opp til framtidige studier å avdekke mulige mekanismer bak, og å granske nøttenes bidrag videre.
Mange nøttetyper
Studien har ikke kunnet fastslå hvorvidt noen nøtter kan tenkes å bidra til bedre utfall enn andre.
Forskerne opplyser at sammenhengen mellom inntak og redusert dødsrisiko holdt både for valnøtter, hasselnøtter, pinjekjerner, peanøtter, mandler, pistasj-, cashew-, macadamia-, pekan- og paranøtt/brasilnøtt.
De har fulgt over 76 000 kvinner og 42 000 menn fra 1980-tallet – og fram til 2010.
Hvert 2. til 4. år ble de også bedt om å vurdere hvor ofte de spiste en porsjon nøtter, her definert som rundt 28 gram.
Prosentenes tale
Nøttespising daglig ga tydeligst utslag i forskernes analyser. De som spiste nøtter én gang i uken hadde 11 prosent lavere dødsrisiko innefor perioden på inntil 30 år.
Nøtter to til fire ganger i uken ble koblet til 13 prosents reduksjon, mens forbindelsen ble tydeligere blant de som spiste nøtter fire til seks ganger i uken (15 prosent) eller sju ganger og oftere (20 prosent)
Forskerne har for øvrig fått pengestøtte fra National Institutes of Health, og har dessuten fått en bevilgning fra International Tree Nut Council Nutrition Research & Education Foundation.
Referanse:
Ying Bao, m.fl. Association of Nut Consumption with Total and Cause-Specific Mortality. N Engl J Med 2013; 369:2001-2011 November 21, 2013 DOI: 10.1056/NEJMoa1307352 Sammendrag
