Etter å ha fylt drivstoff på en lokal bensinstasjon her om dagen, ble vi overrasket av en offensiv selger som ville ha oss til å kjøpe noe han etter sigende nettopp hadde lagd og stilt fram i disken.

Da vi hadde vekslet toogtjue ord, viste selgeren seg å være en vikar med kokkebakgrunn. Han hadde utnyttet sin tilsynelatende malplasserte matfaglige kunnskap til å kreere et interessant, og etter det vi kunne vurdere, ganske sunt raskt måltid. Det var et slags pitabrød fylt med kjøtt og ferske grønnsaker.

Der og da hindret våre fordommer mot bensinstasjonsmat oss fra å prøvesmake, men etterpå angret vi. Tenk hvilket fremskritt å bli tilbudt sunn kjappmat på en bensinstasjon!

Matens betydning for helsa får økt oppmerksomhet. Bensinstasjoner har gjort hurtigmat som mange spiser ofte, lett tilgjengelig.

Kostråd og kjappmat

De nye rådene fra Statens ernæringsråd legger vekt på at et variert kosthold er viktig, men ernæringsrådet presiserer at vi skal bruke lite bearbeidede matvarer. Det begrunner det slik: ”da slike matvarer ofte har en ernæringsmessig gunstigere sammensetning enn mange bearbeidede produkter”.

Det er et paradoks at kjappmat som betyr mye for folkehelsa fordi mange spiser slik mat jevnlig, nærmest forsvinner i rådene. Kostholdsrådene gir dermed få insentiver til å utvikle sunnere bearbeidede produkter som mange forsyner seg med i dagens travle samfunn.

I en kartlegging NIFU STEP har gjort på oppdrag fra Norges forskningsråd peker vi på at forsknings- og utviklingsarbeid ikke bør begrenses til råvarer og fersk mat, men også inkludere kunnskap om og produktutvikling av ferdigprodukter, slik som foredlet mat og frossenvarer.

Vi poengterer at matvareindustrien bør inkluderes på en aktiv måte; for den skal produsere mat som gjør det mulige med et sunt og variert kosthold også for dem som spiser en del bearbeidet mat, både hjemme og underveis.

Mat- og helseforskning

Sammenhenger mellom mat og helse er løftet fram både i europeisk, nordisk og norsk forsknings- og innovasjonspolitikk. En motivasjon bak interessen hos politikere, myndigheter og forskere er vår evne til å takle de store helseutfordringene og offentlige kostnadene som livsstilssykdommer påfører samfunnet.

Forskerne fokuserer blant annet på de ernæringsmessig sunne sidene i tradisjonelle kosthold som den nordiske maten og middelhavsdietten.

Oppmerksomhet vies også mat med en uttalt helsefremmende effekt (”nutraceuticals”) og funksjonell mat, altså mat som har eller blir tilsatt egenskaper slik som jern i brunost, tilsetningen skal ha en dokumentert effekt på gitte fysiologiske funksjoner.

Mer helhet og tverrfaglighet ønsket

NIFU STEP oppsummerte med at matforskning og helseforskning trenger til mer flerfaglig og tverrfaglig samarbeid for å utløse potensialer som finnes. Helsedelen domineres så langt av medisinske fagmiljøer som forsker på hvordan mat både kan forebygge og aktivt bidra til å behandle sykdommer.

Helseforskningen har så langt vært mye innrettet rettet mot å analysere enkelteffektene av de sunne innholdsstoffer. Forskning på den samlede effekten som kosthold og matvaner har på menneskers helse og velvære kan styrkes. Et eksempel på en slik kobling finnes allerede ved Høgskolen i Akershus der det drives kontrollerte kostholdsstudier ut fra en helhetstankegang.

For matens del drives forsknings- og utviklingsarbeid ofte i fagmiljøer som har en historie knyttet til landbruket eller fiskeriene. Her forskes det på råvarer og matvarer som blant annet kan bidra til å utvikle nye produkter og en forbedret prosessering for å ta vare på næringsrike innholdsstoffer på best mulig måte. En rekke av fagfolkene her samarbeider allerede med matvareindustrien.

Innovasjon og matvareproduksjon

Både EU og Norge har etablert teknologiplattformer som skal være møteplasser mellom matvareindustrien og den offentlig finansierte mat- og helseforskningen. Målet er å fremme både forskning og innovasjon og muliggjøre produksjon av sunnere, bearbeidet mat.

Det skal ikke stikkes under en stol at betydningen av forskning for innovasjon kan være usikker. Det er behov for å vite nøyere hvordan etablert vitenskap om mat og helse konkret kan komme til nytte i innovasjon.

En nasjonal utfordring er at kun et mindretall av matvarebedriftene har egen forskningsaktivitet, og det gjelder sikkert også for de fleste matleverandører til bensinstasjoner.

Knaskerøtter

Innovasjon i matvarer kan skje i alle ledd i verdikjeden. Nyskapningen kan like gjerne være spesifikk og knyttet til en detalj i produkt eller prosessen, som den kan være omfattende og grunnleggende for selve produktet/prosessen.

Et smakfullt eksempel på innovasjon og sunn kjappmat er nye minigulrøtter. En frukt- og grøntprodusent som forsket på gulrøtter med bedre smak, fikk et uforutsett problem med de nyutviklede røttene.

De smakte deilig søtlig, men størrelsen ble så mye mindre enn ordinære gulrøtter. Men vasket og delikat pakket fant smårøttene veien til butikker og andre salgssteder.

Tilbud og bevissthet gir etterspørsel

Som mange nordmenn er vi en del på farten og innom bensinstasjoner, kiosker og spisesteder langs veien. De fleste ser jo ut til å ville ha ostepølsa på stasjonen. Den smaker og metter jo mye bedre enn en tørr salat, sier kanskje du.

Det er et poeng at dersom ingen spør etter og/eller har mulighet til å velge sunnere matvarianter, så vil ikke utsalgsstedene selge det heller. Vi er enige med SIFO-forsker Bahr Bugge som i Aftenposten 5. oktober slår et slag for å arbeide med holdninger og gjøre det ukult å spise usunn mat.

Vi har tro på at grundigere kunnskap, men også aksept blant folk flest for at sunnere mat kan smake godt vil føre fram.

Sunnere kjappmat

Et samfunn som legger til rette for et sunnere kosthold også gjennom kjappmat kan stå bedre rustet til å takle livsstilssykdommer. Myndighetene må legge forutsetningene til rette for at forbrukerne kan velge sunnere alternativer, også gjennom intensivert forskning og innovasjon.

Økt samarbeid mellom offentlig forskning og matvareindustrien kan virke drivende for en bredere satsing på sunnere mat- og måltidsalternativer, inkludert de kjappe variantene.

Utsalgssteder og -kjeder kan spille en viktig rolle ved å etterspørre og dermed initiere produkt- og prosessutvikling i matvareindustrien. Bensinstasjonene seiler opp som viktige aktører når sunnere kjappmat skal gjøres lett tilgjengelig for folket.