Vi har alle intuisjoner om hva som rett og galt, en slags øyeblikkelig magefølelse som forteller oss hva som er moralsk forkastelig og moralsk prisverdig.

Nyhetene setter gjerne disse intuisjonene i full sving når vi for eksempel hører om barn som har torturert og naboens kjæledyr, unge jenter som har blitt voldtatt, politikere som har bøyd loven til sin fordel, suksessfulle leteaksjoner etter bortkomne barn, og andre saker.

Jeg tør tippe at de fleste av oss følte en viss grad av avsky og forakt da Josef Fritzl-saken ble spredd over alle TV skjermer og avissider i fjor.

Innsikt eller ikke

Gir disse øyeblikkelige moralske intuisjonene oss noen reell innsikt i hva som faktisk er rett og galt? Det kan ofte virke slik; våre intuisjoner er ofte delt med andre, og blir da sosialt bekreftet – i gjennom venner, forum på internett, og ikke minst i gjennom media.

Men menneskeartens moralske intuisjoner har ikke vært konstante. De blir i stor grad formet av samfunnets normer. I gjennom årene, fra én generasjon til den neste, har våres moralske intuisjonene forandret seg, og det er ingen mangel på eksempler som kan illustrere dette.

Det å tiltale læreren ved fornavn og å ta av seg luen i klasserommet var før sett på som rett og riktig, og elever som ikke gjorde det ble stemplet som umoralske pøbler. I dag er det fullt lov for elever å bruke både lærerens fornavn og å benytte seg av hodeplagg innendørs, og ingen av de yngre generasjonene føler at dette er noen umoralsk oppførsel.

Homoseksualitet er fortsatt et omstridt tema i vårt eget samfunn, men har gradvis blitt mindre tabu. Det er uenighet i om hvorvidt et homofilt par bør stille likt med et heterofilt par ved adopsjon, om praktiserende homofile bør kunne få være prester, og om homofile bør kunne få vie seg i alle kirker.

Selv om det er langt i fra enighet hva gjelder spørsmål om de homofiles rettigheter, så er det færre som vil hevde at homofili er direkte umoralsk, og når det argumenteres i mot at de homofile skal ha visse rettigheter (som retten til å gifte seg) så er det ofte grunnet de påståtte negative konsekvensene.

Men likevel er det fortsatt de som føler en stor avsky ved tanken på homoseksualitet, som har en slags moralsk intuisjon som forteller dem at det er umoralsk og forkastelig.

Dytter du?

Filosofer er kjente for å komme med absurde tankeeksperimenter, urealistiske hypotetiske situasjoner som er ment for å teste ut teorier og gi oss ny innsikt. Ett av disse blir kalt the trolley dilemma, som på norsk kan bli kalt tog-dilemmaet, som har blitt testet ut på ikke-filosofer for å se hvor deres intuisjoner fører dem hen.

Se for deg at det er et tog som er på vei ned et par skinner. På disse skinnene er det fem personer. Dersom toget fortsetter ned disse skinnene, så vil alle fem dø. Du er ikke i stand til å advare disse fem på noen måte, men du står ved en spak som kan sende toget ned et annet par skinner i stedet. Men på disse andre skinnene befinner det seg én enkelt person. Han vil dø dersom du drar i spaken. Bør du da dra i spaken? De fleste svarer ja når de blir presentert for dette scenarioet.

Det finnes også en annen variant av dette problemet. Se for deg at du står på en bro, direkte over et par skinner. På disse skinnene er det igjen fem personer, og et tog som er på vei rett i mot de. Med mindre noe blir gjort, vil de fem dø. Denne gangen står du ikke ved en spak, men ved en meget stor mann. Denne mannen er såpass stor at, dersom du dytter han ned på skinnene foran toget, så vil toget stoppe av den store mannens volum – men den store mannen vil dø. Bør du dytte den store mannen ned på skinnene? De fleste svarer her nei.

Det er vanskelig å se noen moralsk relevante forskjeller mellom de to scenarioene: alternativene i begge situasjonene er å la enten fem personer dø, eller å la én person dø. Likevel vekker de moralske intuisjoner i oss som anbefaler motstridende handlinger.

Filosofer moraldømmer

Så snarere enn å prøve å rettferdiggjøre våres moralske intuisjon, så kan dette ses på som en god grunn til å ikke bruke moralske intuisjoner som noe slags bevis for moralsk riktighet. Snarere enn våre intuisjoner, så er det vår fornuft vi må ty til for å finne frem til det moralsk riktige.

Dette er hva den kontroversielle filosofen Peter Singer hevder. Singer har skapt mye debatt, både i og utenfor akademia, med sine syn på temaer som dyrevelferd, abort, eutanasi, og fattigdoms bekjempelse.

Mange av hans påstander går stikk i mot det våre moralske intuisjoner forteller oss, som for eksempel at det ikke er noe direkte galt i seg selv å avlive et barn flere dager etter at det har blitt født. Men våres intuisjoner forteller oss ikke noe om hva som faktisk er moralsk riktig og galt; det er det kun gode argumenter som kan gjøre.

Argumentasjon er nettopp det filosofer er trent i, og filosofer klarer i større grad enn ikke-filosofer å ignorere deres moralske intuisjoner og samfunnets normer, og heller komme med moralske dommer etter det fornuften dikterer.

Flere filosofer enn ikke-filosofer vil gi samme dom i de to tog-dilemmaene, som ofte vil være å både dra i spaken og å dytte den store mannen utenfor broen. Fem menneskeliv er tross alt verdt mer enn ett enkelt menneskeliv. Kort og godt, filosofer er bedre til å gi moralske dommer som er nærmere det som faktisk er moralsk riktig.

Slik tenkning kan fort lede til paternalisme og elitisme. Hvis filosofer vet bedre enn alle andre hva som er moralsk best, hvorfor skal ikke-filosofer overhodet ha noe å si i saker av en moralsk natur? Burde ikke filosofene få styre verden, og gjøre den så moralsk god som overhode mulig?

Mot moralsk godt samfunn

Selv om filosofer kanskje generelt er bedre, så er de ikke feilfri. Filosofi er heller ikke en beskjeftigelse som kun de utvalgte kan bedrive; faget er åpent for alle.

Det er viktig å ha offentlige debatter om moralske temaer for å teste argumenter, både til filosofer og ikke-filosofer, for å få de relevante faktaene på bordet (som særlig filosofer har det med å overse), og også for å kunne kjempe i mot flere av våre moralske intuisjoner – de intuisjonene vi har som det er tydelig at ikke representerer det faktisk moralske.

Ved å demonstrere at flere av våres moralske intuisjoner er grunnløse, at det ikke finnes gode argumenter for det de anbefaler oss, kan vi jobbe med å kvitte oss med eller forandre de.

Men korrigere våres intuisjoner etter fornuftens diktater vil nok ikke være en lett oppgave, ei heller en oppgave som vil være fri for ubehag, men for å få et mer moralsk godt samfunn så er det ingen vei utenom.

Kilde:

Kronikken er basert på masteroppgaven Against Moral Intuitions.