Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) i Trondheim ble stiftet i 1760, og er dermed Norges eldste vitenskapelige institusjon. Helt til universitetet i Christiania åpnet i 1813 var det også landets eneste.
250-årsjubileet feires hele uka med en rekke kulturarrangementer, forelesninger, prisutdelinger og utstillinger. Kong Harald, DKNVS’ protektor, kommer fredag denne uka for å avduke et monument og åpne museets jubileumsutstilling. Kongen er Selskabets høye beskytter. Det har norske, norsk-svenske og norsk-danske konger vært siden 1767.
At landets første vitenskapelige institusjon havnet i en liten by nord for Dovre skyldes et møte mellom tre innflyttere: Biskop Johan Ernst Gunnerus, rektor Gerhard Schöning og historiker Peter Friedrich Suhm. Inspirert av opplysningstidens idealer gikk de sammen og dannet en forening som skulle fremme vitenskapelig aktivitet og spre kunnskap og opplysning.
Møtet var et lykketreff, ifølge lyriker, matematiker og fagbokforfatter Arild Stubhaug. Han har skrevet Videnskabsselskabet historie. Biskop Gunnerus var selskapets primus motor, og la selv mye av grunnlaget for selskapets samlinger av planter, dyr, fugler og gamle gjenstander. Hans bispedømme strakte seg fra Dovre til grensa mot Russland. Også lokale prester ble engasjert i innsamlings- og registreringsarbeid.
Penger er en annen viktig grunn til at Videnskabsselskabet i Trondheim ble en tung vitenskapelig institusjon. I 1760 hadde Trondheim bare 7 000 innbyggere. Men byen hadde et blomstrende næringsliv og velstående borgerskap med handelsbånd til europeiske storbyer.
Selskabet fikk flere store donasjoner fra byens rikfolk. I tillegg til å bygge opp store naturvitenskapelige samlinger og et betydelig bibliotek, kunne derfor Selskabet fungere som et slags forskningsråd. Det finansierte både vitenskapelige publisering og forskningsarbeider.
DKNVS er nå organisert både som vitenskapsakademi og som stiftelse som skal fremme kunnskapsformidling og forskning. Generalsekretær Kristian Overskaug i DKNVS ser ingen grunn til at 250-åringen skal pensjonere seg. Snarere tvert om.
– Universitetene klager over mangelen på tverrfaglige arenaer. Vi er nettopp en slik arena. I tillegg er vi en uavhengig og ubyråkratisk kilde til finansiering av forskningsprosjekter, og kan være en viktig fødselshjelper for unge forskere. Dermed fyller vi en viktig nisje, sier Overskaug.
– Vi kan skryte av 3 000 arrangementer og tilbud siden 1997, sier Overskaug, men tar seg i det: skryting er i strid med statuttene, der det heter at Selskabet skal virke for folk, uten å framheve seg selv. Den paragrafen i statuttene blir nok tolket litt romslig under jubileumsfeiringen.
(©NTB)
