Plikten til å publisere, uavhengig av positive eller negative resultater, er blant endringene i den siste revisjonen av Helsinkideklarasjonen. 

Medisinsk forskning reguleres av flere lover og regler, blant annet er det internasjonale dokumentet Helsinkideklarasjonen styrende for de etiske vurderinger av all medisinsk forskning hvor mennesker er med. Nå er dokumentet revidert for syvende gang og har fått noen viktige presiseringer og endringer.

Blant de viktigste endringene er:

• Å ivareta sårbare grupper: krav om at disse skal ivaretas særskilt og med klare forutsetninger for å inkludere sårbare grupper.
• Forsøkspersoners rettigheter etter avsluttet studie: sponsorer, forskere og myndigheter skal legge til rette for tilgang på behandling som viser seg nyttig i studien.
• Kompensasjon: Pasienter som blir skadet som følge av deltakelse i en studie, skal få kompensasjon og behandling. I Norge har dette vært gjennomført lenge, men enkelte andre land har ikke gitt deltakere i forskning erstatning for skader ved forskning.
• Biobanker: deltakerne i en studie må godkjenne at prøver samles, lagres og benyttes til forskning. Det gis også retningslinjer for situasjoner der det ikke er mulig å innhente et slikt samtykke.
• Publisering av forskningsresultater: forskere, redaktører, sponsorer og utgivere har en etisk plikt til å registrere og publisere alle studier, også dem med negative resultater. Dette kravet er skjerpet i den nye versjonen, og flere aktører defineres som ansvarlige for at kravet innfris.

(Forskningsetiske komiteer)