Energiutredningen peker på sentrale veivalg mot 2030 og 2050, melder Forskningsrådet. Dette vil kreve avveininger og prioriteringer mellom ulike interesser. Det er politikernes jobb å gjøre prioriteringene og sette de overordnede målene.

– De som hadde forventet at utredningen skulle peke på overordnede og dyptgripende strategiske veivalg, ble nok skuffet, sier Arild Underdal fra UiO og forskingssenteret CICEP.

Underdal peker på at Energiutredningen først og fremst søker løsninger som kan ivareta flere til dels konkurrerende hensyn samtidig. Det skal eksempelvis både være mulig å ha kraftkrevende industri i Norge og øke kraft handelen med utlandet. Som grunnlag for pragmatisk navigering i konfliktfylt farvann, er utredningen et eksemplarisk dokument, mener Underdal.

Norge er allerede en storeksportør av naturgass til Europa og kan om få år bli en storeksportør av elektrisk kraft og balansekraft. Utviklingen i Europas behov for disse to energiformene vil påvirke verdiskapingen for to norske sektorer, med ulike mål.