Norsk klimaforskning må styrkes med en milliard kroner innen 2015, og Statsministeren bør opprette et klimavitenskapelig råd for dialog mellom politikere og forskere, mener det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget som denne uken la fram sin strategi for klimaforskning. Dette melder Norges forskningsråd.

Det regjeringsoppnevnte Klima21-utvalget som har hatt som oppgave å utvikle en ny nasjonal strategi for klimaforskningen, overleverer i dag sin rapport til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. Utvalget, som har vært ledet av Siri Hatlen, mener at norsk klimaforskning i dag framstår som fragmentert og underfinansiert og med uforutsigbare rammebetingelser.

Bevilgningene til norsk klimaforskning over statsbudsjettet må styrkes betydelig slik at de i 2015 er minst én milliard kroner høyere enn i 2010, mener styringsgruppen. Og for å sikre at forskningsbasert kunnskap blir tatt i bruk i politikkutforming, anbefaler utvalget at statsministeren oppretter et klimavitenskapelig råd der Regjeringen møter forskere og sentrale politikere for dialog og kunnskapsutveksling.

Mens forskning om fornybar energi og håndtering av CO2 er blitt styrket etter Stortingets Klimaforlik i 2008, haster det nå å bygge opp forskningsbasert kunnskap om klimasystemet, om konsekvenser av og tilpasning til klimaendringer og for å redusere klimagassutslippene. Det er denne forskningen Klima21 foreslår å styrke gjennom anbefalingene i strategien ”Kunnskap for klima”. To langsiktige forskningsprogrammer og flere nye forskningssentre foreslås også etablert.