Flere statlige etater er nå under evaluering, og Forskningsrådet står snart for tur. Den norske forskningsrådsmodellen er resultat av en nyskapende reform. Fungerer den som ønsket?

Den norske forskningsrådsmodellen er spesiell i internasjonal sammenheng. Norges forskningsråd finansierer alle fagområder og alle typer forskning i alle sektorer. Forskningsrådet er i tillegg en viktig forskningspolitisk rådgiver for Regjeringen.

Hovedformålet med opprettelsen av Forskningsrådet gjennom å fusjonere fem tidligere råd, var å få mer koordinering og helhetstenkning i forsknings- og innovasjonspolitikken.

– Det ligger selvsagt en hel del utfordringer i å samordne så mange aktører. Og vi må innse at systemet har – og fortsatt vil ha – sine utfordringer. Men jeg tror at de fleste som er involvert i våre aktiviteter, bedømmer styrken ved ett råd som større og viktigere enn svakhetene, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, til bladet Forskning.

Han synes det er en utrolig inspirerende og motiverende oppgave å få alle delene i dette komplekse systemet til å virke sammen, og ser fram til en evaluering som vil bedømme hvor langt Rådet er kommet i å nå de målene som ble satt ved fusjonen i 1993 og etter reorganiseringen i 2003.

På spørsmål om hvilke forventninger han har til den kommende evalueringen, sier Hallén at han håper at den skal bli konstruktiv for videreutviklingen av Forskningsrådet.

– Vi har meget krevende oppgaver. Innovasjonsutfordringene for det norske samfunnet, medregnet næringslivet, er formidable. Derfor trenger vi et skarpt blikk på hvordan vi løser oppgavene og hvordan vi kan bli bedre. En liten bekymring er at evalueringer fort kan føre til lettvinte synspunkter på den interne organiseringen. Det blir viktigere å få gode innspill til hvordan vi substansielt kan løse oppgavene våre enda bedre, avslutter Hallén.

Les hele saken i bladet Forskning