Den politiske oppvåkningen på 1700-tallet henger nøye sammen med de nye romanenes empatiske skildringer av mennesker. Det ble avgjørende for Norge i 1814.

Koblingen mellom litteratur og utforming av menneskerettighetserklæringer og grunnlover blir påpekt av den amerikanske historikeren Lynn Hunt. 4. juni holder hun den tredje 1814-forelesningen i Trondheim.

Lynn Hunt er professor i historie ved University of California Los Angeles (UCLA). Hun er kjent både for sine studier av den franske revolusjonen (1789–1798) og for sine teoretiske arbeider i kulturhistorie.

– Romanen som sjanger og borgernes mulighet til å tenke politisk oppstår samtidig. Hunt viser hvordan romanen, og spesielt brevromanen, er en opplæring i se på andre som lik en selv. Her kan man for første gang identifisere seg med personer som framstår som kjente og nærværende. Slik trener romanen leserne opp i empati, sier professor i kulturhistorie Helge Jordheim i Forskningskomiteen for grunnlovsjubileet.

1814-forelesningene inngår i Forskningsrådets satsing på forskning og kunnskap om Grunnlovens betydning for utviklingen av Norge som demokratisk stat.