At Norge har særskilte fordeler innenfor petroleumssektoren er allment kjent. Men vi har også en unik posisjon innenfor det som kalles bioøkonomi, skriver Bladet Forskning.

Da Norge fant olje sent på 60-tallet, evnet vi å skaffe oss kunnskap og utviklingsmodeller som utnytter våre viktige naturressurser. På samme måte har vi utviklet havbruksnæringen de siste tiårene. Klarer vi å skaffe oss kompetanse om hvordan vi kan utnytte flere av våre fornybare, bærekraftige naturressurser like godt, står vi overfor enorme muligheter.

Bioøkonomien, altså å utnytte biologiske ressurser i produksjon av mat, produkter og energi i bærekraftige kretsløp, er et satsingsområde i mange land. Igjen er Norge i en særstilling med naturgitte fordeler. Vi har store havområder, dype skoger, lange landbrukstradisjoner og ikke minst svært god kunnskap på avgjørende områder som ressursforvaltning, bioteknologi, materialer og energi.

– Bioøkonomien kommer til å vokse fram parallelt med olje- og gassaktiviteten vår. Petroleumsaktivitetens kunnskapsmessige og økonomiske avkastning gjør oss i stand til å videreutvikle flere andre områder, sier Anne Kjersti Fahlvik, divisjonsdirektør for Divisjon for innovasjon i Forskningsrådet. – Vi har jo allerede en sterk næring innenfor bioøkonomien, nemlig havbruk. Eksportverdien av norsk fisk er over 50 milliarder kroner per år, og vi har lenge vært en ledende oppdrettsnasjon.

Kompetansen i denne sektoren bygger på langvarig kunnskapsoppbygging i husdyrnæringen. På samme måte håper vi at vi kan overføre annen eksisterende kunnskap til flere områder med stort potensial. Norges havbrukssuksess er et resultat av systematisk satsing på forskning- og innovasjon, sier hun.