Med unntak av kroppsstørrelse, er et dyrs maksimale hastighet den beste indikatoren på hvor store øyne dyret har. Dyr som løper veldig fort, som for eksempel geparder og hester, har store øyne, mens skilpadda og dovendyrets tittekuler er langt mindre – sett i forhold til kroppsstørrelsen.

Teorien om sammenhengen oppstod da forskere ved University of Texas sammenlignet øyestørrelse med flyhastighet hos fugler, og analysen er nå utvidet til å inkludere 50 pattedyrarter.

Tidligere har forskerne trodd at dyras aktivitetstid ville være den beste variabelen for å forklare øyestørrelsen – at nattaktive dyr ville ha større øyne enn dagaktive. Men hastigheten har altså vist seg å stemme bedre overens med de faktiske målingene.

Forklaringen er ganske enkel, mener forskerne: Jo større øyne du har, jo bedre vil du se trerota som farer mot deg i 65 km/t. Det gjør det enklere å ikke snuble. (forskning.no/HJ)