Som et apropos til den pågående diskusjonen om forholdet mellom forskere og media, har jeg en rykende fersk opplevelse å bidra med.

Den kan gi noe av forklaringen på hvorfor jeg ikke alltid er like medgjørlig når jeg som forsker blir kontaktet av journalister. Særlig ikke når de starter med å fortelle meg at de har en “sak” som de trenger min kommentar til.

Jeg tror dessuten at mine erfaringer har overføringsverdi til andre forskeres situasjon når de kommer over overraskende funn innenfor felt som vekker allmenn interesse.

Alder, ikke fødselsmåned

”Bli gravid nå, få skoleflinke barn”. Dette var det glade påskebudskapet på NRKs nettsider. Og igjen var jeg opphav til et medieoppslag som bare fortjener en karakteristikk: Agurkjournalistikk av billigste slag.

Bakgrunnen var at journalisten hadde oppdaget sammenhengen mellom når man er født på året og hvilke standpunktkarakterer man får på 10. trinn. De som er født tidlig på året får nemlig i gjennomsnitt litt bedre karakterer enn de som er født sent.

Forskjellen på et år gir likevel liten effekt, bare 0,16 karakterpoeng på gjennomsnittskarakteren, eller 3,92 i gjennomsnittskarakter for de som er født sist på året og 4,08 for de som født først.

Dette har egentlig ingen ting med fødselsmåned å gjøre, men med alder. De som er født i januar er som kjent nesten et år eldre enn de som er født i desember når de begynner på skolen. Vi tror at det er den gjennomsnittlige forskjellen mellom de yngste og de eldste førsteklassingene i modenhet, ferdigheter og erfaring som ligger bak. Ti års skolegang klarer ikke å utligne denne forskjellen, eller det lille forspranget som de eldste har i forhold til de yngste når de begynner på skolen.

Saken, for dette er en god ”sak” for journalister, er ikke ny, og man trenger ikke å være interessert i utdanningsforskning for å se at dette er en “sak”. Det er snarere en ulempe om man primært er interessert i å formidle forskning på en god måte.

Forskjeller mellom gutter og jenter

For to år siden hadde jeg den tvilsomme fornøyelsen av å være opphav til et førstesideoppslag i Aftenposten om akkurat det samme. Også den gangen hadde jeg på forhånd prøvd å få journalisten til å ta fokuset vekk fra fødselstidspunkt og over på alder og følge det sporet nærmere, og gjerne også se på andre forhold som har enda større betydning for skoleresultatene, men det gjorde tydeligvis ”saken” mindre interessant.

Det som har slått meg er at de to journalistene ikke var mer opptatt av følgende faktum: Mens gjennomsnittskarakteren for gutter på 10. trinn er 3,8, er jentenes karakter 4,2. Og alderseffekten er dessuten litt større for gutter enn for jenter, slik at de yngste guttene i gjennomsnitt har de dårligste utsiktene, mens de eldste jentene har de beste. Dette er å lese i samme rapport og i samme figur som journalistene har brukt for å gi oss råd om når det passer best å bli gravid.

Hvorfor stiller ikke journalistene oss forskere og ansvarlige skolemyndigheter til veggs når vi har en skole som gir slike karakterforskjeller mellom gutter og jenter og hvor alder har en dokumentert, om enn liten, effekt? Det kan til og med dokumenteres at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner øker fra 5. trinn til 10. trinn.

Sammenhengen mellom karakterer og foreldres utdanning er også kjent og veldokumentert, gjennom studier som er gjort ved NIFU og av våre kolleger ved andre institutter i inn- og utland. Og her snakker vi om effekter av virkelig betydning, opp i mot 1,5 karakterpoeng på gjennomsnittskarakteren når vi sammenlikner barn av foreldre med lavest og høyest utdanning.

En god sak?

Så hvis vi skal følge journalistenes logikk og tipse dem om en god ”sak”, må det bli å anbefale at alle a) skaffer seg høyere utdanning, b) finner en partner med høyere utdanning, c) planlegger befruktning mellom 15. april og 15. juni og d) vurderer å avbryte svangerskapet hvis det viser seg å være en gutt. Gutter gjør det nemlig statistisk sett litt dårligere enn jenter på skolen.

Eller skal vi i stedet be journalistene rette fokuset mot en skole som ikke i større grad klarer å utligne prestasjonsforskjeller som følger av sosial bakgrunn, alder og kjønn, men som tvert i mot kan se ut til å øke dem?

Mine personlige opplevelser og reaksjoner har neppe særlig allmenn interesse, men jeg må medgi at jeg blir både sint og fortvilet når jeg opplever å bli dratt inn i tøysejournalistikk av dette slaget.

Jeg synes det er pinlig når jeg ser hva seriøse medier som NRK og Aftenposten bruker mitt og NIFUs navn til og hva de bruker ressurser og spalteplass på, samtidig som bunken med refuserte debattinnlegg om utdanningspolitikk og utdanningsforskning vokser på mitt skrivebord.