Ikke alt gikk som planlagt da Synne Frydenberg mønstret på KV «Svalbard» sammen med forskningsteamet hun ledet. Båten er et av kystvaktens aller største fartøy. 

Forskerne skulle gjennomføre 14 dagers feltstudier. De skulle blant annet prøve ut teknologi for såkalt utvidet virkelighet til sjøs.

– Det maritime var nytt for meg. Forskning var nytt for meg. Verken jeg eller teamet visste hvordan teknologien ville fungere i slike omgivelser. Kort sagt: Vi visste at det var mye vi ikke visste, forteller Frydenberg.

Stadig nye hendelser oppstod

På forhånd hadde forskerne forberedt et arsenal av ulike metoder for å samle inn forskningsdata på en fleksibel og hensiktsmessig måte. 

Feltstudiene kunne derfor gjennomføres selv om det blåste opp til en orkan som gjorde både forskerteam og mannskap sjøsyke. Intervjuer og tekniske tester måtte brått avbrytes når forholdene endret seg til det ekstreme. 

Underveis i feltstudiene opplevde de stadig hendelser de ikke hadde planlagt for eller forventet. Det fikk innvirkning på prosjektet.

I etterkant av feltekspedisjonen deltok Synne Frydenberg på en forskerkonferanse for design om uhell som fikk lykkelige utfall. Interessen for mulighetene som ligger i det du ikke planla for, de uventede, overraskende og tilsynelatende tilfeldige oppdagelsene våknet for alvor.

Grip mulighetene i det uventede

– Å løse store, komplekse oppgaver krever et blikk for det du ikke har planlagt for. Jo mer kompleksitet, desto større usikkerhet. Dermed blir det viktig å fange opp det du kanskje ikke forventet deg, som mulige nøkler til løsninger, fremholder Frydenberg.

Frydenberg har gjennomført sitt doktorgradsprosjekt ved forskningslaboratoriet Ocean Industries Concept Lab ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. 

Her har hun gjort flere case-studier innenfor tre ulike, beslektede forskningsprosjekter. 

Målet med prosjektene var å designe felles brukergrensesnitt for navigasjonssystemer på skipsbroen til store skip der det florerer ulike løsninger fra ulike leverandører. Med felles brukergrensesnitt vil mannskapet kunne gå inn på et hvilket som helst skip og mestre navigering av skipet. 

Det kan forbedre sikkerheten, effektiviteten og brukeropplevelsene. 

Frydenberg har fulgt den komplekse prosessen det er å designe nye felles brukergrensesnitt for blant annet å få svar på hvilken rolle det uventede spiller i problemløsing. Hun har sett på hvordan vi kan se på det ikke planlagte som en nøkkel til mulige løsninger.

Designprosesser har det til felles med forsknings- og innovasjonsprosesser at de sjelden går helt som planlagt. Fremfor å være forutsigbare, lineære prosesser er nyskapingsprosesser dynamiske, fremvoksende og til dels kaotiske.

Det oppstår og inntreffer nesten alltid hendelser og situasjoner vi ikke forutså da vi planla prosessen. Det uventede representerer et potensial til å forstå problemet bedre og komme frem til enda bedre løsninger.

Frydenberg har blant annet vært opptatt av å finne svar på hvordan vi kan innrette oss for bevisst å oppdage og utnytte mulighetene som ligger i det vi ikke forutså i design- og innovasjonsprosesser.

Fire designkonsepter for å skape verdi av det uforutsette

Hvordan kan vi bli mer oppmerksomme på det vi ikke forventer og kultivere det uventede slik at det kan bidra til å løse komplekse problemer og utfordringer?

Frydenberg har utviklet fire konsepter for arbeidet med å løse komplekse problemer gjennom designprosesser. 

Dette er fremgangsmåter som kan hjelpe oss til å løfte frem de uforutsette og uventede hendelsene. Vi kan også se på hvordan vi kan bruke dem til å realisere mulige løsninger på komplekse problemer.

1. Blikk og tenkesett for det uventede 

Med et forberedt sinn kan du fange opp tegn på det du kanskje ikke forventer deg. Det handler om å utvikle oppmerksomhet og årvåkenhet for lykketreff og muligheter du ikke planla for. 

Du må se på verden med bred nok vinkel til ikke å gå glipp av potensielle muligheter for løsninger. Du ser mer om du er åpen for at det uforutsette og uventede kan inntreffe. 

Du må altså klare å forestille deg muligheter som ligger utenfor «boksen». 

– Du må ha høy grad av åpenhet og gode observasjonsevner for å trekke veksler på det uventede, sier Frydenberg.

2. Designe prosesser som tar vare på det uventede

Skal vi dyrke frem muligheter som oppstår underveis, er det essensielt å designe en prosess som gjør det mulig å integrere ny innsikt i eksisterende prosesser, strukturer og planer. 

Det forutsetter at prosessen har et fleksibelt design. Det må kunne tilpasses og endres for å utnytte muligheter som oppstår underveis. 

Prosessen er ikke rettlinjet. Den kan gå frem og tilbake med små, skrittvise steg. Nye observasjoner må raskt kobles til nye antagelser som kan testes ut.

3. Samarbeid, læring og problemløsing i team

Det er ikke tilstrekkelig at et teammedlem blir oppmerksom på noe uforutsett. Komplekse utfordringer krever samarbeid og problemløsing i team. Det gjelder både fysisk og digitalt. 

Det handler om å lære seg å gjenkjenne potensialet i uventede tegn og mønstre. Videre om å lære seg å forstå og gi dem mening. Det ligger læring også i å forfølge antagelser det ikke blir noe av.

4. Bruk verktøy for å eksperimentere og teste nye antagelser

Observasjoner av uventede hendelser må materialisere seg i antagelser, prototyper og scenarier. De må kunne testes ut som hypoteser i eksperimenter. 

Forskningslaboratoriet Ocean Industries Concept Lab har tatt i bruk en rekke verktøy for virtuell og utvidet virkelighet for raskt å kunne prøve ut ulike scenarier.

– Det uforutsette og uventede er helt essensielt i komplekse prosjekter. Vi må tenke og handle utenfor den vante boksen for å komme frem til gode løsninger, konkluderer designforskeren.

Referanse:

Synne Frydenberg: Cultivating Serendipity in Design Complexity. Exploring Designs of Augmented Reality Technologies for Ship Bridges. Doktorgradsavhandling 126 fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo

AHO er én av 78 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo:

• 

  Slik kan vi planlegge for beredskap som skaper gode hverdagsliv

• 

  På sporet av Kringkastingshusets hemmeligheter

• 

  Fotballstadionene eser ut: – De som husker den gamle fotballen, inkludert Ullevål og Parken, kjenner på skuffelse når de ser den nye arkitekturen

• 

  Hva befinner seg under kumlokket? Det kan få store konsekvenser for endringer vi gjør på overflaten

• 

  Fem grep for strategisk ledelse av byer

• 

  Hva om vi kunne se wifi-signalene rundt oss?

Se flere saker fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo her.