Landets universitet og høgskoler klarer ikke å bruke opp pengene sine, skriver Khrono. Ubrukte midler og avsetninger øker år for år.

Ved utgangen av 2013 hadde universitets- og høgskolesektoren totalt fem milliarder kroner på bok. Av disse pengene utgjør bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og virksomhetskapital (overskudd av oppdragsforskning bl.a.) 3,7 milliarder kroner.

De resterende 1,3 milliarder kronene er avsetninger knyttet til gaver og bevilgninger fra andre, blant annet Forskningsrådet.

Disse tallene kommer fram i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2014, som departementet la fram tidligere i vår.

Mange høgskoler og universitet har planer om å bruke av reservene sine for å få ned størrelsen på avsetningene sine, men alle klarer ikke å gjennomføre. Utviklingen går stikk motsatt vei også inn i 2014. Ferske tall fra Databasen for statistikk om høgre utdanning (DBH) viser en ytterligere økning på 160 millioner kroner for første tertial 2014.

Anslagsvis har opp mot 10 utdanningsinstitusjoner fått klare signaler fra departementet i såkalte etatstyringsmøter, om at de må lage bedre planer og strategier for å bruke mer av pengene de har fått. Midlene fra departementet skal i utgangspunktet brukes samme år de blir bevilget.

Universitetene og høgskolene har fullmakter til å overføre midler mellom budsjettårene for å planlegge gjennomføringen av strategiske tiltak og investeringer i et flerårig perspektiv, men det er grenser for hvor mye som kan settes av i reserver.

«Selv om institusjonene har fullmakt til å overfør midler til framtidige budsjettår, kan store avsetninger til utsatt virksomhet være en indikasjon på at gjennomføringen av budsjettet ikke har vært tilfredsstillende» - heter det bl.a. i rapporten.