@Silicon Valley har 12 universiteter, 20 byer og 225 300 high-tec jobber og har vært sentrum for amerikansk luftfartsforskning siden 1930-tallet.

Hva har en region med 7,7 million innbyggere å gjøre med marin bioteknologi i Tromsø?

Jo, studier av Silicon Valley har resultert i teorier om utvikling av regionale fortrinn og konkurransedyktighet. Studiene indikerte at innovasjon oppstår i klynger av bedrifter.

En klynge kan forstås som en geografisk konsentrasjon av sammenkoblede bedrifter og institusjoner innen en næring. Her foregår salg og kjøp, samarbeid, konkurranse og utveksling av arbeidskraft og ideer.

Klyngedanning – dvs å stimulere utvikling av lokale nettverk og samarbeid for å skape innovasjon og utvikling – har fått stor gjennomslagskraft som oppskrift på regional næringsutvikling.

Konsulenter, virkemiddelapparatet og politikere bruker klyngeutvikling som verktøy for regional næringsutvikling i hele Europa. Klynger er blitt både oppskrift og fasit.

Kritisk masse og samarbeid

Er en amerikansk oppskrift et egnet verktøy for å stimulere næringsutvikling i norske regioner?

Klyngeoppskriftene har to sentrale elementer: kritisk masse og lokalt samarbeid. Kritisk masse betyr at mange bedrifter er samlokalisert innenfor samme eller beslektet bransje.

Lokalt samarbeid handler om kunderelasjoner mellom lokale virksomheter og flyt av kunnskap, arbeidskraft og ideer mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og virkemiddelapparatet.

Gjennom forskningsprogrammet Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) studerer forskere ved Norut Tromsø en mulig klyngedannelse innen marin bioteknologi i nord.

Klynge i Tromsø?

Har Troms en klynge innenfor marinbioteknologi? Vår studie viser at næringen består av 25 virksomheter med en samlet omsetning på rundt 600 mill kroner i 2008. Det er hovedsakelig små, fleksible, kunnskapstunge, høyt spesialiserte, innovative og globalt orienterte bedrifter med under 10 ansatte.

Bedriftsmassen er stabil, snittalder er ca 13 år og antall nyetableringer er økende. Virksomhetene spenner fra kommersielt drevet forskning på biomarint råstoff, biomarin industri, laboratorievirksomhet, til produksjon og salg av næringsmidler med basis i biomarint råstoff.

De fleste bedriftene har viktigste markeder og utviklingspartnere utenlands, i Europa, Amerika eller Asia.

De forskningstunge bedriftene ligger i Tromsø, mens noen av produksjons- og salgsbedriftene er lokalisert i andre deler av fylket. Næringen har omlag 280 arbeidsplasser. I tillegg kommer forskningsinstitusjoner, laboratorier og ansatte i det offentlige virkemiddelapparatet inn mot marin bioteknologi.

Samlet er minst 500 arbeidsplasser, helt eller delvis, relatert til marin bioteknologi i Tromsø-regionen.

Internasjonalt marked

For å oppnå et lønnsomt volum må denne typen kapitalkrevende produkt ut på det internasjonale markedet. Dette betyr at de utviklingsdrivende kundene er ute i verden. Kunnskapsprodusenter og noen underleverandører finnes lokalt, men viktige samarbeidslinjer går ut av landsdelen.

Marin bioteknologi er en kunnskapsintensiv vekstnæring på spedbarnsstadiet, slik oppdrett var tidlig på 1970 tallet. Nå er oppdrett en av Norges største eksportnæringer.

Nye, kunnskapsintensive næringer krever tid, kunnskap, kapital og tillit for å utnytte verdiskapingspotensialet. Veien fra biomarint råstoff til ferdig vare er lang og krever en velutviklet og tilpasset forskings- og prosesskompetanse.

Oppskrifter som fasit

Når oppskrifter brukes som målestokk for suksess, fungerer de som fasit. Om man har å gjøre med en klynge vurderes ut i fra hvor mange bedrifter som er samlet i et område, hvor store de er og hvor mye de samarbeider – at det er tilstrekkelig kritisk masse og lokal samhandling.

Kravet om kritisk masse resulterer i at miljøer under utvikling blir oversett. Klyngeoppskriftene tar ikke høyde for bedriftenes levedyktighet og bransjemessige særtrekk. De fanger ikke den sterke spesialiseringen i kunnskapsbedrifter og at viktige samarbeidspartnere er å finne globalt.

Dette er svakheten ved klyngeoppskriftene når de brukes som fasit. De usynliggjør nye næringer med små bedrifter, relativt få ansatte, høyt spesialiserte produkter og som opererer på verdensmarkedet.

Marin bioteknologi framstår ikke verken som næringsklynge eller som vellykket satsingsområde vurdert ut i fra denne fasiten. Oppskriften er bedre tilpasset tradisjonell industri og fanger ikke utviklingspotensialet i nye kunnskapsnæringer.

Usynliggjør miljøer

Fokuset på lokal klyngedanning som motor i regional næringsutvikling usynliggjør levedyktige næringsmiljøer og underkommuniserer den store betydningen offentlige kunder har for regional utvikling.

Samarbeid og tillit er nøkkelen i klyngedanning og innovasjonsprosesser. Gode og lett tilgjengelige kunnskapsmiljøer lokalt er også en døråpner til internasjonal forskning.

Samarbeid og tillit – mellom bedrifter, med FOU-institusjoner, virkemiddelapparatet og med kunder lokalt og globalt må stå i fokus. Regional næringsutvikling må frigjøres fra klyngeoppskriftene; samarbeid må styrkes uavhengig av geografi.

Vi må ta på alvor at dynamikken i nye kunnskapsnæringer er annerledes enn i tradisjonell industri.