I øygruppen Okinawa i Japan skal det finnes fem ganger så mange innbyggere over 100 år som i resten av Japan.(Illustrasjonsfoto: Kingfajr/Shutterstock/NTB)
Hvorfor lever mange til de er over 100 år noen spesielle steder i verden?
Oxford-forsker mener det kan handle om noe helt annet enn sunn livsstil.
Fortellingen om De blå sonene er at folk her blir så gamle fordi de lever så sunne liv.
En ny serie hos Netflix tar for seg nettopp disse såkalte blå sonene.
Øygruppen Okinawa i Japan er verdens mest kjente blå sone. Her skal det finnes fem ganger så mange innbyggere over 100 år som i resten av Japan.
Øyene Sardinia i Italia og Ikaria i Hellas er to andre steder som er kjent for at mange mennesker lever til de er over 100 år gamle.
«Lev til du blir hundre»
Serien «Lev til du blir hundre – De blå sonenes hemmelighet» bygger på flere bestselgende bøker skrevet av forfatteren Dan Buettner.
Han mener å ha funnet hemmeligheten bak det å leve et langt og lykkelig liv.
Den nye Netflix-serien «Lev til du blir hundre – De blå sonenes hemmelighet». Mye dreier seg om mat og fysisk aktivitet.(Bilde fra Netflix)
Foruten Okinawa, Sardinia og Ikaria, lar Dan Buettner oss få bli med til Nicoya-halvøya i Costa Rica og samfunnet Loma Linda i California.
Felles for menneskene her er, ifølge Buettner, at de spiser mye grønnsaker, belgvekster, helkorn og nøtter – og lite kjøtt. Folk får i seg lite kalorier.
Alkoholinntaket er moderat. Folk driver mye naturlig fysisk aktivitet.
Bra med søvn og gode sosiale nettverk er også en del av oppskriften på et langt liv, ifølge Netflix-serien.
Alt dette høres vel og bra ut.
Blir veldig gamle – og dør tidlig
Men da Oxford-forskeren Saul Newman begynte å samle data fra steder i Japan, Italia, Frankrike, USA og Storbritannia hvor mange i befolkningen hevdes å bli over 100 år gamle – så fant han i stedet noe annet.
Folk lever lengst på steder hvor myndighetene i landet har dårligst kunnskap om befolkningen.
Dette var et mønster Newman mente å se.
Det er også flest innbyggere over 100 år på steder hvor relativt mange i befolkningen er fattige og hvor kriminaliteten er høyere enn andre steder.
Provinsen Okinawa i Japan kan virke idyllisk. Men ifølge japansk statistikk har den høyest arbeidsledighet, lavest gjennomsnittsinntekt, høyest kriminalitet, flest voksne som dør tidlig i livet og lavest andel eldre i hele Japan. Folk her kjøper minst frukt, grønt og sjømat per innbygger. Konsumet av øl er nest høyest i Japan. Konsumet av Kentucky Fried Chicken er høyest. Kroppsmasseindeksen (BMI) i Japan er også høyest på Okinawa, ifølge Oxford-forskeren. Rimer det da at noen folk her lever veldig sunt. Og blir veldig gamle?(Foto: Sean Pavone / Shutterstock / NTB)
I Italia fant Newman at på steder der folk tilsynelatende blir veldig gamle, så er det også en klart høyere andel av befolkningen som dør før fylte 55 år enn i resten av landet.
Annonse
Folk på Sardinia dør i gjennomsnitt tidligere enn nesten alle andre italienere.
Det mest konkrete beviset på at noe muligens ikke stemmer, fant Saul Newman i USA.
I årene mellom 1841 og 1919 innførte de amerikanske delstatene fødselsattester.
Denne registreringen av fødsler førte til en nedgang på 69 prosent i personer som offisielt har nådd en alder på 105 år. Det ble vanskeligere å svindle med pensjonen til døde mennesker.
Videre fant forskeren at påfallende mange personer som oppgis å være veldig gamle, også oppgis å være født den første datoen i en måned eller på datoer som er delelige med fem.
Begge deler er kjente indikasjoner på svindel eller feilregistrering.
I land som Italia og Hellas skal middelhavskost være en vesentlig forklaring på hvorfor folk lever lenge.(Foto: Lightspring/Shutterstock)
Kan være feil
Mange ernæringsforskere er opptatt av innbyggerne i de blå sonene.
Konklusjonen har stort sett vært at det handler om mat og livsstil når folk her blir veldig gamle.
Oxford-forskeren mener at andre faktorer har vært oversett eller underdrevet.
Han antyder at et flertall av alle registreringer av svært gamle mennesker kan være basert på feil.
Annonse
Newman peker videre på en påfallende sammenheng mellom at flere ifølge offisiell statistikk dør relativt unge i samfunn hvor det hevdes å være veldig mange svært gamle.
Det hører med at et land som Japan ikke har noe system med sentralt fødselsregister. Innbyggerne selv registrerer fødsler i familien i form av det som kalles «Koseki-dokumenter». Disse dokumentene blir deretter overlatt til noen på det lokale rådhuset.
På Okinawa ble 90 prosent av alle Koseki-dokumenter borte under 2. verdenskrig.
Da japanske myndigheter i 2010 gikk gjennom befolkningsdataene sine, så fant de 230.000 påstått levende personer som alle var døde eller meldt savnet.
Handler det om trygdesvindel?
Saul Newman utelukker ikke at sunn livsstil, mye fysisk aktivitet og bra kosthold kan føre til at folk lever lenger.
Men dette er neppe hele forklaringen på at folk i blå soner offisielt lever lenger enn andre. Kanskje er feilregistreringer av fødselsdata eller rett og slett svindel med trygd viktigere forklaringer.
I Japan fant Newman også en påfallende sammenheng mellom steder med god eldreomsorg og få registrerte hundreåringer i befolkningen.
Fattigere regioner i Japan med dårligere offentlige tilbud til eldre, har flere hundreåringer og høyere trygdeutbetalinger til disse.
I Hellas ble det i 2011 – etter finanskrisen og mye fokus på svindel med skatt – oppdaget at rundt 9.000 grekere over hundre år mottok pensjon. Men ifølge befolkningsdata fantes det bare 2.488 personer med så høy alder i landet.
Anders Løland er forskningssjef hos Norsk Regnesentral og har blant annet jobbet med trygdesvindel.
Løland påpeker at Saul Newmans studie ved Universitetet i Oxford ble publisert som en såkalt preprint for over tre år siden. Den har ikke vært gjennom noen fagfellevurdering der kolleger kvalitetssikrer forskningen.
– Man bør kanskje også være litt skeptisk når bare én forsker står bak en studie.
– Men jeg ser ellers ikke noe faglig å arrestere ham på.
Vi vet ikke nok om trygdesvindel
Løland forteller at et problem med forskning på trygdesvindel, er mørketallene.
– Det vi kan si med stor sikkerhet, er at vi vet at det foregår.
– Omfanget i ulike land vet vi ikke nok om.
Norsk Regnesentral-forskeren forteller at akkurat det samme gjelder forsikringssvindel og hvitvasking av penger. Det finnes anslag på omfanget av slik svindel, men hvor gode er de?
– Det vi vet sikkert, er at det også her må være store mørketall.
NAV-skandalen
I Norge har vi likevel gjort det enklere for oss enn i mange andre land.
Vi var tidlig ute med folketellinger. Vi har dermed god oversikt over antallet innbyggere som er mer enn 100 år gamle.
Annonse
Vi har også generelt gode befolkningsdata, forteller eksperten på trygdesvindel.
– Norge er i tillegg et lite land med høy grad av digitalisering. Det gjør det enklere å holde orden på befolkningen vår.
Anders Løland peker på det som ble kalt NAV-skandalen som et eksempel på at trygdesvindel også kan være et uklart juridisk begrep.
– Trygdeordninger varierer veldig mye fra land til land. Trygdesystemene er også veldig ulikt organisert.
– I NAV-skandalen her hjemme ble flere personer først dømt for trygdesvindel, og mange fikk krav om tilbakebetaling av trygd. Så ble det klart at Stortinget og domstolene hadde tolket EØS-regelverket feil. Dermed hadde også NAV praktisert regelverket feil.
Referanse og kilde:
Saul Newman: «Supercentenarian and remarkable age records exhibit patterns indicative of clerical errors and pension fraud», Oxford Population Health, 2020
The Economist: «Places claiming to be centenarian hotspots may just have bad data», 28. september 2023
