Dødeligheten – det vil si hyppigheten av dødsfall – har stort sett sunket jevnt og trutt i Norge de siste hundre årene, når folk på samme alder sammenliknes.

Vi får stadig bedre helse og vi lever stadig lenger.

Men en stor gruppe i samfunnet har i flere tiår nå ikke tatt del i denne positive helseutviklingen.

Det er de ugifte.

Kraftig økning i sannsynligheten for å dø

Øystein Kravdal er demografiforsker og ekspert på endringer i befolkningen vår.

Han er blitt klar over noe oppsiktsvekkende. Nå mener han at dette må settes på den helsepolitiske dagsordenen.

Kravdals funn er at forskjellen i dødelighet mellom ugifte personer og gifte personer i Norge, har økt kraftig de siste 40 årene.

Ugifte voksne menn har nå nesten dobbelt så høy dødelighet som gifte menn på samme alder. Ugifte voksne kvinner har også klart mye høyere dødelighet enn gifte kvinner.

– I 1975 var dødeligheten blant ugifte menn og kvinner omtrent 20 prosent høyere enn blant gifte.

– Nå er den blitt over 80 prosent høyere!

I løpet av de siste 40 årene er andelen ugifte over 50 år i samfunnet gått ned. Men i yngre aldersgrupper er det en økning i andelen ugifte.

Hva betyr egentlig dødelighet?

Sannsynligheten for å dø en gang i livet er som kjent 100 prosent.

Sannsynligheten for at du vil dø i løpet av det neste året er klart mye lavere, men stiger jo høyere alderen din blir.

Det er når befolkningsforskeren sammenligner folk på samme alder, han finner at den er 80 prosent høyere for ugifte enn for gifte.

– Dette er oppsiktsvekkende tall

Ugifte menn over 50 år har i dag nesten dobbelt så høy sannsynlighet for å dø –hvert år – sammenlignet med gifte menn på akkurat samme alder.

Ugifte kvinner har minst 1,7 ganger så høy dødelighet som gifte kvinner på samme alder.

– Dette er oppsiktsvekkende tall, mener Kravdal.

Og det handler ikke bare om at ugifte personer er sykere enn gifte personer:

– Sammenlikner vi for eksempel folk som har akkurat samme kreftsykdom, i akkurat samme organ, som er oppdaget til samme tid, så ser vi at det går dårligere med de som er ugifte.

Kravdal peker på at dette kan skyldes at ugifte oftere har andre sykdommer samtidig. Det kan også hende at ugifte får dårligere utbytte av den behandlingen de får.

Ligger langt etter i helseutvikling

År for år får den norske befolkningen bedre helse og lever lenger.

Men sammenlignet med dem som er gift, ligger de ugifte antakelig rundt 30 år etter i helseutvikling.

Tallene Kravdal har funnet for overdødelighet er basert på det norske befolkningsregisteret. Det vil si at hele befolkningen vår er med.

Øystein Kravdal får høre av interesserte kolleger i utlandet at noe lignende antakelig også skjer i andre land. Franske forskere er nå i gang med å undersøke om de finner det samme som i Norge.

Flere blir ikke gift

Det er en kjent sak at personer med høyere utdanning i gjennomsnitt lever en god del lenger enn personer med lite utdanning.

Det har også lenge vært kjent blant helseforskere, at gifte personer i gjennomsnitt har bedre helse og lever lenger enn ugifte personer.

Det nye forskeren ved Folkehelseinstituttet har funnet er at denne siste forskjellen er blitt veldig mye større.

Og i årene som kommer kan vi få oppleve at en økende andel av befolkningen blir ugifte, etter hvert også høyt oppover i aldersgruppene.

Hva med de som blir skilt, enker og enkemenn?

Menn og kvinner som blir skilt eller blir enker eller enkemenn, har også høyere dødelighet enn gifte personer på samme alder.

Skilte menn i alderen 50-90 år har 1,8 ganger høyere dødelighet hvert år sammenlignet med gifte. Men her har det ikke vært noen økning. Forskjellen er om lag den samme i dag som den var for 40 år siden.

Les også

Politikerne er bekymret for ensomhet. Men er det virkelig et økende folkehelseproblem?

Skilte kvinner har også høyere dødelighet enn gifte kvinner. For denne gruppen har det vært en viss økning i forhold til de gifte, men ikke tilsvarende som for ugifte kvinner.

Både enker og enkemenn har en dødelighet som er cirka 1,4 ganger høyere enn for gifte.

Men ikke for noen av disse gruppene – skilte, enker og enkemenn – er det en tilsvarende negativ utvikling som for ugifte menn og kvinner.

Er limet i samfunnet blitt svakere?

Hva er forklaringen?

Øystein Kravdal og forskerkollegene hans har ingen gode svar.

Men de spekulerer.

En mulig forklaring er at limet i samfunnet vårt er blitt svakere. At det derfor er blitt vanskeligere å klare seg på egen hånd som ugift.

For kanskje er vi blitt dårligere enn før til å ta vare på hverandre, og kanskje rammer dette spesielt dem som ikke har en ektefelle hos seg?

– Spørsmålet kan helt klart stilles. Men det finnes ikke noen klare tegn til at limet mellom folk i det norske samfunnet er blitt svakere, avkrefter Kravdal selv.

Skyldes forskjellen hjerte- og karsykdommer?

En annen mulig forklaring kan være at helsevesenet er blitt mer komplisert. At du i dag trenger en støttende ektefelle for å klare å navigere deg fram til et godt helsetilbud i Norge.

– Det kan tenkes at noe av forklaringen ligger her, sier Kravdal.

Hypotesen er at ugifte, skilte, enker og enkemenn underforbruker helsetilbudet, sammenlignet gifte personer. Forskjellen kan ha blitt større i takt med at helsetilbudet du har mulighet for å motta i Norge, er blitt stadig bedre.

– I en egen studie ser vi at ugifte personer trolig bruker for lite medisiner mot hjerte- og karsykdommer. Her har framskrittene i behandlingen vært store. Disse framskrittene har betydd mye for den sterkt fallende hjerte- og kar-dødeligheten i samfunnet.

Ugifte har dobbelt så stor hjerte- og kardødelighet som gifte, forteller Kravdal.

Likevel bruker de bare like mye eller kanskje til og med mindre medisiner for hjerte- og karsykdommer, sammenlignet med gifte personer. Dette gjelder begge kjønn.

Les også

Dårlig kosthold tar livet av millioner

Hvor viktig er økonomi?

Kan hende handler det også om økonomi?

Det er jo økonomiske fordeler knyttet til det å være i et parforhold. Det er så enkelt som at det å være to sammen skaper stordriftsfordeler. Man har to inntekter, men trenger bare ett hus og én bil.

Kanskje har den økonomiske fordelen med å være gift blitt større i takt med økende boligpriser. Kanskje finnes det andre økonomiske forklaringer? Men det vet vi ikke.

Kan det være livsstil?

Kan det være at enslige kommer dårligere ut helsemessig, fordi de har et annet kosthold?

Å lage mat som er sunn tar ofte litt lenger tid. Det kan være kjedelig om man bor alene.

Eller handler det kanskje om røyking – muligens det farligste du kan utsette helsen din for?

Kanskje det å ha en ektefelle i stadig større grad har forhindret at man røyker – i takt med at ulempene med å røyke har blitt mer kjent. Det er nå flere som røyker blant ugifte enn blant gifte personer.

Kvaliteten på parforholdet betyr også mye

Frode Thuen er professor i psykologi og samlivsekspert. Han har lest studien til Kravdal og er ikke overrasket over at de som lever i par har bedre helse enn de som lever alene.

– Vi vet fra eksperimenter at hjernen til de som holder sin kjære i hånden når de blir utsatt for smerte, reagerer mindre enn de som ikke har en hånd å holde i. Men vi vet også at kvaliteten på parforholdet er vel så viktig som det å ha en partner.

Thuen peker blant annet på en studie fra Universitetet i Bergen som viste at gravide som er misfornøyd med parforholdet sitt, har økt risiko for en rekke infeksjonssykdommer. Dette skrev forskning.no om i 2018.

Forskeren forklarte det den gang med at det å ha en partner som er forutsigbar og støttende, er avgjørende for ens evne til å tåle stress. Motsatt kan stress oppstå ved fravær av sosial støtte.

Vi forventer mer av partneren

Vi har også større krav til parforhold i dag enn om vi går noen tiår tilbake, mener Thuen.

– Den gang var det få som skilte seg, og det var ikke alltid så mye støtte å hente i en partner. Det var også mindre krav til en partner. I dag har vi større frihet til å gå ut av et ikke-fungerende parforhold. Derfor kan vi forvente at kvaliteten på forholdene er bedre enn før.

Kanskje er dette også noe av forklaringen på at mange ikke går inn i et parforhold, mener han.

Et forhold skal i dag dekke alle våre behov. Da kan det bli vanskelig å finne den rette.

– Folk vil gjerne ha et livslangt forhold til en partner. Og dette skal være din nærmeste fortrolige, sjelefrende og gjerne også terapeut, mener Thuen.

Barn kan gi bedre helse

Øystein Kravdal har i en fersk studie også tatt for seg sammenhengen mellom det å få barn – og mors og fars dødelighet.

Her ser han at både menn og kvinner uten barn har klart høyere dødelighet enn personer med barn. En kvinne uten barn har i gjennomsnitt 70 prosent høyere dødelighet enn en kvinne med to barn. For menn er forskjellen litt mindre.

Først når en mann blir far til fire barn, ser forskerne en viss økning i risikoen i forhold til menn som har to barn. Da dør han litt oftere av hjertekar-sykdommer og spesielt slag.

– At barn alt i alt beskytter foreldres helse, har man visst en god stund. Men blant helseforskere er det blitt mer interesse for dette i det siste. I tillegg til at barn påvirker foreldrenes livsstil og etter hvert kan yte hjelp, er det for kvinner visse biologiske effekter av svangerskap. Disse kan slå begge veier: Risikoen for noen sykdommer øker, mens det for andre sykdommer er omvendt.

Som et eksempel på det siste har Kravdal og kolleger nettopp funnet en redusert risiko for Crohns sykdom blant kvinner som ganske nylig har fått barn.

– En biologisk beskyttende effekt av svangerskap framstår som den mest sannsynlige forklaringen, selv om det også finnes noen rimelige alternative forklaringer, mener Kravdal.

Kanskje handler det om seleksjon?

Kvinner og menn velger hverandre. Kan det være at vi blir stadig mer kritiske og kravstore ved valg av ektefelle?

Er dette en viktig årsak?

Befolkningsforskeren spør seg om det samme:

– Er det i økende grad menn og kvinner med god helse og sunn adferd som er attraktive nok til å bli valgt som ektefelle?

– Blir personer med visse personlighetstrekk og dårligere helseutsikter selektert vekk fra ekteskap?

Alt dette er foreløpig også bare hypoteser, understreker Kravdal. Det finnes ikke noe sikkert belegg for dette i forskning. Men kanskje er det ikke undersøkt godt nok.

Noen barnløse har kanskje helseproblemer

Det har alltid vært sånn at utdanning og inntekt øker sannsynligheten for at en mann blir gift. For damene har det derimot tradisjonelt vært en negativ sammenheng mellom utdanning og giftemål.

– Nå ser vi at dette er i ferd med å bli mer likt for kjønnene.

– Også menn vil nå ha en kone med stor mulighet for å bidra til pengekassa, ikke bare en kone som er flink hjemme.

– Man kunne tenke seg at gradvis høyere utdanningsnivå spesielt blant gifte kvinner har bidratt til de giftes økende helsefordel. Men akkurat det er undersøkt og viser seg å bety lite, sier Kravdal.

Akkurat som noe av forskjellen i dødelighet mellom ugifte og gifte kan skyldes at de med dårlig helse i mindre grad gifter seg, skyldes nok også noe av forskjellen mellom barnløse og foreldre at en del av de barnløse i utgangspunktet har helseproblemer.

Det kan dessuten være visse sosiale forhold og folks oppfatninger om hva som er et godt liv, som både påvirker deres barnetall og deres senere helse og dødelighet.

Politiske tiltak

Utviklingen med store og til dels økende forskjeller i dødelighet mellom de som er gift og de som ikke er gift, blir ekstra alarmerende sett i lys av at stadig flere i samfunnet vårt trolig forblir ugifte i årene framover.

– Vi må sette dette på den helsepolitiske agendaen, oppfordrer altså Kravdal.

Og han har noen forslag til hva som kan gjøres.

– Først må vi ha forskning som sier oss mer sikkert om ugifte er underbrukere av helsetilbudet. Blir det bekreftet, så kan vi for eksempel innføre en ordning der fastlegene en gang årlig inviterer alle som bor alene til gratis helsekontroll.

– Skulle vi få bekreftet at en støttende ektefelle er viktig i møtet med et komplisert helsevesen eller for oppfølging av et behandlingsopplegg, så kan vi oppfordre helsepersonell til å holde ekstra øye med ugifte personer. Følge dem opp ekstra godt opp.

– Spesielt ugifte personer med kroniske sykdommer behøver kanskje mer hjelp enn andre.

Kan bli en tilleggsbelastning

Frode Thuen er i tvil om dette temaet bør på den helsepolitiske agendaen.

– Tallene er tydelige og alvorlige. Men vi vet jo ikke helt hva det handler om ennå. Derfor blir det vanskelig å vite hvordan myndigheten skal kunne gripe det an.

Dessuten er dette et vanskelig budskap å kommunisere, mener han.

– En ting er at du ikke finner en partner du har lyst til å leve med. I tillegg skal du bli sett på som tilhørende en risikogruppe. Om det skjer en stigmatisering av de som bor alene, kan det lett bli en tilleggsbelastning

Referanser:

Ø. Kravdal (2017): «Large and Growing Social Inequality in Mortality in Norway: The Combined Importance of Marital Status and Own and Spouse’s Education», Population and Development Review.

Ø. Kravdal, E. Grundy og K. Keenan (2018)· « The Increasing Mortality Advantage of the Married: The Role Played by Education», Demographic Research.

Ø. Kravdal og E. Grundy (2014): «Underuse of Medication for Circulatory Disorders Among Unmarried Women and Men in Norway», BMC Pharmacology and Toxicology.

Ø. Kravdal (2013). «The poorer cancer survival among the unmarried in Norway: Is much explained by comorbidities?», Social Science & Medicine, 81, 42-52.

Ø. Kravdal, A. Tverdal og E. Grundy (2020). «The association between parity, CVD mortality and CVD risk factors among Norwegian women and men», European Journal of Public Health. Under publisering.

Ø. Kravdal, P. Magnus, B. Moum og M. L. Høivik (2020). «Childbearing is Associated with a Short-term Reduced Risk of Crohn’s Disease in Mothers», American Journal of Epidemiology. Under publisering