Forskere har kartlagt Svartedaudens arvestoff - det ligner mye på dagens pest. De håper arbeidet med genomet videre kan forklare hvorfor 1300-tallspesten drepte så voldsomt.

Den internasjonale gruppa med forskere analyserte tenner fra fire Svartedaud-ofre som lå gravlagt på en pestkirkegård i London, ifølge nettstedet Livescience.

Sålangt kan det virke som at dødeligheten først og fremst skyldes forholdene på denne tiden. Klimaet ble kjøligere, den såkalte Hundreårskrigen hadde brutt ut i 1337, og folk var antakeligvis feilernærte, ifølge forskerne som uttaler seg til avisa The New York Times.

Ut fra oversikten de har fått over arvestoffet, ønsker de etterhvert å modifisere en pestbakterie med samme dna som Svartedaud-bakterien, i laboratoriet. Det vil eventuelt skje under svært trygge forhold, og skulle noen mot formodning smittes, ville de kureres med antibiotika, ifølge forskerne.