Når en student har fått doktorgrad i medisin, kan vedkommende også undervise på universitetet. Derfor inneholder doktorgradsdisputasen en prøveforelesning, slik at sensorene kan vurdere kandidatens lærerkompetanse.

Men i det siste har emnene for slike prøveforelesninger vært for snevre, skriver professor emeritus Per Vaglum i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Tradisjonelt har kandidaten fått prøveforelesningsemner som ligger godt utenfor temaet for selve avhandlinga. Hensikten har vært å teste hvor god stipendiaten er til å tilegne seg kunnskap og formidle i bredden.

- I de senere årene har man dessverre begynt å velge det oppgitte prøveforelesningstemaet tett opptil kandidatens avhandling. Dette har skjedd uten at man offisielt er blitt enig om det, skriver Vaglum.

Han mener det nå bør etableres en felles praksis med fortsatt krav om bredde i temavalgene.