Alle disse valgene. Å ta farvel med gutte- eller jenterommet på et tidspunkt er ett av dem.

Noen kan ikke vente med å få eget tak over hodet, for andre er dette et stort og kanskje et vanskelig skritt.

– Grip sjansen, flytt hjemmefra! Det er den generelle oppfordringen fra en førsteårsstudent, en psykolog og en studentboligsjef.

Men det er fornuftig å ta med seg gode rutiner og en oppvaskmaskin….

Bestemt på å flytte ut

I gangen hos Stine Skjeggestad (19) på Bislett er det trangt mellom veggene, det bugner av sko og jakker. I denne leiligheten har hun bodd sammen med kjæresten nesten siden hun flyttet til Oslo.

– Jeg har en annen leilighet hvor jeg egentlig skulle bo. Men nå har jeg vel i praksis flyttet inn hos kjæresten, ler hun.

Stine var ferdig med videregående i fjor høst, og var bestemt på å flytte ut. Hvor hun skulle flytte, og til hva, var mindre sikkert.

Valget falt til slutt på Oslo, og årsstudium i realfag på Blindern.

– Jeg ville bort, men jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg skulle jo egentlig ikke studere, jeg lette etter noe som var ganske åpent.

Realfag gir henne tid til å tenke seg om og finne ut hva hun virkelig vil studere etter hvert. Men hun hadde aldri noen planer om å ta den tenketiden hjemme på Lillehammer:

– Jeg ville gå ut av døra uten å si fra til noen, uten å måtte forholde meg til å rekke middag og slikt. Det beste med å bo for meg selv er uavhengigheten.

Uavhengigheten trekker

De fleste norske ungdommer flytter hjemmefra når de er 18-19 år, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Ofte er det nettopp uavhengigheten som trekker.

– Det moderne samfunnet har ikke veldig tydelige skillelinjer mellom de forskjellige sosiale identitetene, sier psykolog Øyvind Eikrem ved NTNU.

– I kontaktannonser kan det stå ”gutt på 35” eller ”ung mann på 60”. Hva som er den voksne identiteten er vanskelig. Da er det å flytte for seg selv kanskje den ene store overgangen som virkelig markerer starten på voksenlivet.

Eikrems oppfatning er at man bør flytte før, heller enn senere:

– Fra man er 16 år er de fleste modne nok til å flytte hjemmefra, mener han.

- Det vil være mange nye friheter å forholde seg til, så det kan bli mye piker, vin og sang, for å si det sånn. Men det er erfaringer man må gjennom.

- Man må gjøre sine egne feil, gjerne tidlig i livet. Det blir bare vanskeligere å skulle gjøre feilene til en 19-åring når man er 40, påpeker psykologen.

En tilvenningsprosess

For Stine har det vært en del å venne seg til som selvstendig student.

– Det er annerledes med økonomien. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle handle så mye First Price- og Euroshopper-produkter! utbryter hun.

– Og så er det ingen som maser når man roter eller søler, men så forsvinner det ikke av seg selv heller.

– Hva har vært det mest utfordrende med å bo for seg selv?

– Når jeg er sliten, hadde det vært godt å komme hjem til mamma og fått laget mat, sluppet å fikse alt mulig. Jeg lager veldig sjelden middag, det går mye i brødskiver og kanskje litt Fjordland, forteller hun.

Les leiekontrakten

Foreløpig er det Stine og kjæresten som bor i leiligheten på Bislett, selv om den egentlig har plass til enda to leieboere.

Det kan de gjøre fordi leiligheten er eid av foreldrene til Stines kjæreste - og de trenger derfor ikke å dekke hele husleien selv.

For de fleste betyr det å flytte for seg selv imidlertid å bevege seg ut i leiemarkedet, som regel for første gang.

Tom Olstad, direktør i Studentboligene i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), har erfaring med studenter i den situasjonen.

– Det er ofte slik at den første økonomiske forpliktelsen man får er knyttet til leiekontrakt og husleie. Da må man vite hva det innebærer å inngå en leiekontrakt, vite hvilke forpliktelser man har som leietager og hvilke forpliktelser utleier har overfor deg, sier han.

– Hva bør man tenke på?

– Les leiekontrakten, både det som er skrevet med stor og med liten skrift, og ikke nøl med å spørre om du er usikker på noe. Dessuten er det mange private utleiere, så ikke hopp på det første og beste tilbudet.

Oppfatninger om renslighet

Det finnes mange muligheter når man skal få seg sitt første hjem. Man kan bo i kollektiv eller på hybel, med venner, med kjæresten, med ukjente - eller helt alene. Det siste vil Stine helst slippe.

– Hvis jeg ikke skulle bodd med kjæresten min, ville jeg nok helst bodd med venner. Der jeg egentlig bor, på Grefsen, er det ikke så veldig hyggelig - særlig ikke om høsten og vinteren, når det er så mørkt. Da er det ikke noe ålreit å være alene.

Mange ferske studenter kommer til å flytte sammen med mer eller mindre kjente personer, enten i et kollektiv eller en hybel med delt kjøkken og bad. Olstad understreker at det kan være en god erfaring, på flere måter.

– Det kan oppleves som veldig positivt å bo sammen med likesinnede, med noen som er i samme situasjon som en selv. Men man må også være innstilt på å dele ting på en annen måte enn tidligere, forteller han.

– Om man for eksempel har veldig forskjellige oppfatninger om hvordan man skal ha det på kjøkkenet kan jo det fort bli vanskelig.

Det beste rådet da er å ha klare regler fra starten av. En fordeling på hvem som skal gjøre hva og når, gjerne hengt på kjøleskapet, kan hindre mange konflikter i et nystartet kollektiv.

Rutiner fra starten

Hjemme hos Stine og kjæresten går slikt stort sett greit. Begge forsøker å huske å sette inn i oppvaskmaskinen, og Stine handler mens kjæresten vasker gulv og støvsuger.

– Føler du at du har blitt voksen nå?

– Jeg gjør egentlig ikke det. Men jeg er jo uavhengig.

– Noen råd til de som forbereder seg på å flytte hjemmefra?

– Alle som har mulighet burde ha oppvaskmaskin og vaskemaskin. Det er utrolig deilig, ler hun.

– Ellers må man legge seg til rutiner med en gang, det viser seg at foreldrene mine hadde et poeng da de ba meg om å rydde opp med en gang!

Fra psykolog Eikrem er rådet til ungdom å ta fart og hoppe i det, selv om ting kan gå galt:

– Stol på deg selv, og finn ut hvordan du kan skaffe deg mest mulig kunnskaper og ferdigheter til senere i livet – ikke bare til studier, men også menneskelig sett. Bruk tiden vel!