Høythengende EU-midler til forskning på biodiversitet

• Kortversjon av teksten

  To prosjekter ved Nord universitet har blitt tildelt nær seks millioner kroner i EU-midler for forskning på biodiversitet. Disse prosjektene er en del av EUs Biodiversa+-program, som tar sikte på å beskytte naturen og forbedre forvaltningen av økosystemer i Europa.

  • Det ene prosjektet, BioBoost+, fokuserer på å bruke kunstig intelligens for å identifisere og telle dyreplankton og bunnlevende virvelløse dyr.
  • Det andre prosjektet, GINAMO, tar sikte på å utvikle metoder for å inkludere genetisk mangfold i naturforvaltningen.
  • Genetisk diversitet anses som viktig for overlevelse og tilpasningsevne av arter, og prosjektet søker å etablere felles metoder for overvåking på tvers av landegrensene.
  • Forskerne påpeker også behovet for å inkludere genetisk overvåking av norske arter, spesielt de som ikke får tilstrekkelig oppmerksomhet i dagens overvåkingsprogrammer.

  Sammendraget er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI.

– Innen hele EU var det kun 33 av 262 søknader som fikk finansiering. At vårt fakultet skulle få to av disse er egentlig helt utrolig, sier en glad direktør Jarle Jørgensen ved Fakultet for biovitenskap og akvakultur.

Forskningsprogrammet Biodiversa+ er del av EUs langtidsplan for å beskytte natur og snu den negative utviklingen for kontinentets økosystemer.  Nå har to ulike forskningsprosjekt ved Nord universitet fått midler fra programmet.

– Forskning på biodiversitet og økologi handler ofte om grunnleggende ting. Det er store gap som må fylles for å gjøre denne kunnskapen om til noe som kan brukes i forvaltning. Biodiversa er ment å fylle det gapet, sier professor Joost Raeymaekers.

I sin rapport fra 2019 slår FNs naturpanel fast at ødeleggelse av natur med tap av dyr- og plantearter, går raskere enn noen gang. Til nå har 196 land sluttet seg til Naturavtalen, som ble inngått under FNs natur-toppmøte COP15 i 2022. Avtalen skal bidra til å redde og bevare natur- og biomangfoldet i verden.

– Biodiversa har som formål å forbedre arbeidet med å bevare økosystemer og biodiversitet i Europa. Det betyr at de vil ha spesifikke, praktiske resultater som kan integreres i forvaltningen av biodiversitet med en gang, sier Raeymaekers.

Vil bruke kunstig intelligens i Saltstraumen

De to prosjektene ved Nord universitet som er tildelt midler, er begge internasjonale samarbeidsprosjekter. I prosjektet BioBoost+ skal forskere utvikle metoder for å bruke kunstig intelligens til å indentifisere og telle individer av dyreplankton og bunnlevende virvelløse dyr, samt videoovervåking av fisk. Dette arbeidet ledes av professor Mark Costello.

– Vi vil bruke våre live-kameraer i Saltstraumen i dette prosjektet. Vi håper dette skal bli teknologi som kan hjelpe oss å bedre forstå trender i disse nøkkelområdene for marine næringskjeder og biodiversitet, sier Costello.

Professor Joost Raeymaekers leder deler av det internasjonale forskningsprosjektet GINAMO, som står for Genetic Indicators for Nature Monitoring. Her deltar også Norsk institutt for naturforskning (NINA). Prosjektet har som mål å utvikle praktiske metoder for å inkludere genetisk diversitet (se faktaboks) i forvaltningen.

– Rundt om i Europa er det satt i gang flere systemer for å overvåke biodiversitet, men det blir gjort på forskjellige måter i de ulike landene. Man bruker for eksempel ulike dataformater. Det er ennå ikke utviklet felles metoder for å overføre denne kunnskapen til myndighetene, sier Raeymaekers.

Må ha oversikt over genetisk variasjon

Å muliggjøre et felles rammeverk for naturforvaltning over landegrensene har noen åpenbare fordeler, sier professoren.

– Naturen krysser jo disse grensene. Bare tenk på ulver, som kan flytte seg over 100 kilometer i løpet av en dag. Mange arter har ganske vidstrakte populasjonsstrukturer.  Så det å samarbeide over landegrensene er ganske fornuftig, sier Raeymaekers.

I dag er bevaring av økosystemer og leveområder allerede en del av de fleste lands lovgivning. Det samme gjelder bevaring av sårbare og truede arter, der Rødlista er et bredt innarbeidet verktøy. Genetisk diversitet er imidlertid fortsatt ukjent terreng for mange.

– Vi mangler fortsatt systemer for å inkludere genetisk diversitet i forvaltningen på en god måte. For oss som forsker på dette er det overraskende hvor lite oppmerksomhet det vies. Vi vet jo at det er viktig, sier Raeymaekers.

Generelt vil arter med høy diversitet være bedre egnet til å tilpasse seg endringer i miljøet den lever i.

– Et typisk eksempel på negative konsekvenser av lav diversitet er innavl. Blir det for få individer, blir individene genetisk for like. Man kan få økninger i genetiske sykdommer, og det vi kaller populasjonens fitness går ned. Dette kan fort bli en ond sirkel, der lav fitness fører til stadig færre individer. Til slutt kan vi få det vi kaller en «extinction vortex» - der populasjonen kan forsvinne helt.

Mangler kunnskap også om norske arter

Å utarbeide indikatorer for effektiv populasjonsstørrelse blir dermed et viktig arbeid.

– Den effektive populasjonsstørrelsen, forkortet Ne, er enkelt sagt antallet individer i en populasjon som bidrar til neste generasjon gjennom reproduksjon. I naturen er det ikke alle som reproduserer, slik at effektiv populasjonsstørrelse er lavere enn det totale antall individer.

Effektiv populasjonsstørrelse er tett knyttet til genetisk diversitet, og har avgjørende betydning for overlevelse på lang sikt. Det gjør det til et viktig verktøy for naturforvaltning. Ikke minst i bestander vi høster av, der klimaendringer og andre endringer i miljøet kan føre til ødeleggelse av leveområder.

Også her hjemme i Norge, hvor overvåking av naturområder og truede arter har kommet langt, er det ting å være oppmerksom på, ifølge forskerne.

– Det er grupper av planter, fugler, krypdyr og insekter som ikke får den samme oppmerksomheten som større pattedyr og fisk, sier Raeymaekers.

Skal man sikre artsmangfoldet i den norske naturen også for kommende generasjoner, må flere planter og dyr overvåkes genetisk. Det er også nødvendig for å vite om en populasjon kan bidra til å bygge opp igjen en annen, selv om de lever i ulike miljøer.

– Det gjelder en rekke arter som er ført opp som sårbare eller truede på Rødlisten, som de sårbare orkideene marisko (Cypripedium calceolus) og flueblom (Ophrys insectifera), eller den truede Tanymastix stagnalis, sørlig tusenbeinkreps, sier Raeymaekers.