Hopp til hovedinnholdet

MoniFun – overvåker Europas skoger

Foto-2 Martin Behrens - FNR Tyskland

Deltagerne i det nye MoniFun-prosjektet samlet til felles kick-off. Foto: Martin Behrens - FNR Tyskland

Skog er et viktig leveområde for mange arter. I tillegg binder trærnes stamme og røtter store mengder karbon. Klimaendringer og nedbygging truer imidlertid både karbonfangst og biodiversitet i skogene våre. Derfor skal et nytt pan-europeisk forskningssamarbeid gi politikere, forvaltning og interesseorganisasjoner bedre oversikt over tilstanden i skogen – over hele Europa.

I Norge har Landsskogtakseringen overvåket de norske skogene i over 100 år. Hver dag gjennom hele våren, sommeren og høsten besøker en av Landsskogtakseringens feltarbeidere et av de mer enn 13 000 skogkledte feltene for å finne ut hvordan skogen har endret seg de siste årene.

Feltarbeiderne måler de utvalgte trærnes høyde og diameter – og på den måten får vi vite hvor mye skogen i Norge vokser eller svinner. Ulike treslag registreres, og stående og liggende døde trær blir målt. I tillegg skal resten av vegetasjonen i området registreres, for eksempel hvor mye blåbær det er. I alt samler feltarbeiderne inn flere hundre tusen målinger, som så blir bearbeidet og analysert og til slutt publisert i egne skogstatistikker. Se for eksempel Statistisk sentralbyrå (SSB) sine nettsider om skogen i Norge eller Miljødirektoratets Miljøstatus - Skog. NIBIOs Skogressurskart (SR16) kombinerer nettopp disse feltmålingene og fjernmåling fra fly og satellitter til skogkart som dekker hele landet.

Målet med skogtakseringen er altså å skaffe seg oversikt over skogressursene i Norge – hvor mye har vi av skog, hvordan går det med skogen – og, ikke minst – hvordan ser det ut til å gå med skogen i Norge i fremtiden? Klimaendringer og nedbygging, grønt skifte og behov for mer fornybart råstoff – slik som tømmer til byggematerialer – gir stadig større press på den skogen som står igjen. Derfor er det viktig å vite hvor mye skog vi har i dag og hvor mye skog som kommer til å være tilgjengelig – både for næringsliv og rekreasjon og som et viktig levested for mange arter.

Landsskogtakseringen invertører er ute hvert år for å registrere skogens tilstand. Den norske Landsskogtakseringen er verdens eldste landsdekkende skogtaksering. Her er Erik Sørensen i aksjon. Foto: Lars Sandved Dalen
Landsskogtakseringen invertører er ute hvert år for å registrere skogens tilstand. Den norske Landsskogtakseringen er verdens eldste landsdekkende skogtaksering. Her er Erik Sørensen i aksjon. Foto: Lars Sandved Dalen

Europeiske land skal samarbeide om skogtaksering

Sverige og Finland har sine egne landsskogtakseringer – og de fleste land lenger sør i Europa har det samme. Inntil nylig har ikke samarbeidet mellom de ulike nasjonenes skogtakseringer vært et prioritert område for EU. Nå er dette imidlertid i ferd med å endre seg. I tillegg er behovet for kunnskap om skog i dag mye større og mer mangefasettert enn det har vært tidligere.

EUs nye skogstrategi legger stor vekt på viktigheten av nettopp en bærekraftig forvaltning av Europas skoger. Enda bedre kunnskap om Europas skoger og – ikke minst – mer harmonisering av metoder, samt kunnskapsutveksling mellom de ulike landenes skogtakseringer, vil kunne bli et uvurderlig hjelpemiddel for politikere, forvaltning og forskning.

Det nylig opprettede EU-prosjektet MoniFun skal bidra til nettopp bedre informasjonsflyt mellom de ulike europeiske landenes landsskogtakseringer og brukere og interessegrupper. MoniFun står for «Co-creating a blueprint of a harmonised European Forest Multifunctionality Monitoring System», og har tretten deltagerorganisasjoner fra elleve land i Europa – inkludert Norge.

MoniFun-prosjektet skal foregå i perioden 2024-2027 og målet er å strømlinjeforme samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom de ulike landenes skogtakseringer. I tillegg skal forskerne i MoniFun-prosjektet undersøke hva politikere og interesseorganisasjoner trenger av skogstatistikk for  å kunne foreta best mulige beslutninger i saker knyttet til skog.

Målet er rett og slett å utvikle et felles overvåkingssystem for skog som kan fange opp de utfordringene Europas skoger møter når klimaet er i endring og det biologiske mangfoldet trues av nedbygging og hogst.

­– Det er store utfordringer knyttet til forvaltningen av Europas skoger, og bedre informasjon er en del av løsningen, sier seniorforsker Johannes Breidenbach ved NIBIO, som også deltar i MoniFun-prosjektet.

– Klimaendringer, tilgang til naturressurser og ikke minst bevaring av biologisk mangfold i skog er viktige saker som krever god kunnskap og god oversikt over hvordan det står til med skogene i Europa.

NIBIOs bidrag til det europeiske MoniFun-prosjektet vil være knyttet til nye, innovative digitale kartløsninger

– NIBIO skal utvikle en egen metode for å kunne harmonisere skogkart mellom de ulike europeiske landene, forteller Breidenbach.

– Målet blir å sette samme alle disse ulike skogkartene til ett felles pan-europeisk skogkart – litt som et gigantisk puslespill over skogen i Europa, forklarer han.

Kick-off for det nye MoniFun-prosjektet. Foto: Susanna Hämäläinen - LUKE Finland
Kick-off for det nye MoniFun-prosjektet. Foto: Susanna Hämäläinen - LUKE Finland

 

Skog- og miljøinformasjon fra Landskogtakseringen
MoniFun

MoniFun – Co-creating a blueprint of a harmonised European Forest Multifunctionality Monitoring System – ha tretten prosjektpartnere fra elleve europeiske land. MoniFun-prosjektet finansieres av EU Horizon Europe forsknings- og innovasjonsprogram for perioden 2024-2027.

Prosjektnummer 101134991.

logo-monifun.png

 

SR16 skogressurskart

SR16 er et skogressurskart og finnes både som rasterkart (SR16R) og som vektorkart (SR16V). Kartet viser utbredelsen av skogen, og gir detaljert informasjon om ulike skogegenskaper, slik som treslag og tømmervolum.

Se kartet på NIBIOs karttjeneste Kilden.

Landskogtakseringen

Statistikken over skogressursene er basert på Landsskogtakseringens utvalgskartlegging. I løpet av en periode på fem år samler Landskogtakseringen inn informasjon fra over 22.000 permanente prøveflater som representerer alle arealtyper over hele Norge. Disse registreringene er grunnlaget for arealstatistikken. Alle prøveflater som ligger i skog, eller på andre arealer hvor det står trær, blir oppsøkt og taksert av feltpersonell. Data fra tremålingene danner grunnlaget for beregningen av stående volum og årlig tilvekst i Norges skoger. Den første landstaksten fant sted i perioden 1919-1930. Registreringsopplegget har variert, men fra 1994 er det samme opplegget fulgt frem til i dag.

Tekst frå www.nibio.no kan brukast med tilvising til opphavskjelda. Bilete på www.nibio.no kan ikkje brukast utan samtykke frå kommunikasjonseininga. NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettstader som det er lenka til.