Forskere fulgte barn med diagnoser som ADHD og Asperger gjennom ti år for å se hvordan livene deres utviklet seg. Resultatene viser at mange klarer seg godt.
Da han var ti år, raserte han leiligheten hjemme. Han knuste tv-en og stereoanlegget. Nesten daglig hadde han voldsomme raseriutbrudd. Han hadde problemer på skolen, fikk ikke venner og slet ut de hjemme.
Han fikk flere diagnoser: ADHD, Tourettes, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og etter hvert autisme.
Mellom to og tre prosent av norske barn og ungdommer har diagnosen ADHD. For autisme, inkludert barneautisme og Aspergers syndrom, er tallet i underkant av én prosent. Det er økning i alle diagnoser i alle aldre og for begge kjønn. Grafen viser utviklingen i ADHD-diagnoser for jenter de siste årene.
Men: Hva vet vi om hvordan det går med dem når de vokser opp? Er de dømt til et liv i rus og kriminalitet?
Det er de ikke.
I studien LINEUP – Lillehammer Neurodevelopmental Follow-up Study – har forskere ved Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Innlandet fulgt de samme barna fra de var 12 år gamle til de nå er oppe i tjueåra.
Resultatene? Det er håp! Mer om det seinere.
Det var en vanskelig tid. Jeg fikk det ikke til sosialt og var mye sint og frustrert. Det var nok veldig utfordrende for både foreldrene, søsknene og lærerne mine.
--oppe-gang.jpg)
Han begynte å få tics da han gikk i andreklasse. Ansiktsgrimaser og andre ukontrollerte bevegelser. På skolen og hjemme var han urolig og mye sint. En gang så ille at klassen hans måtte evakuere klasserommet.
Han ble akuttplassert på en barneverninstitusjon etter å ha rasert hele leiligheten hjemme. Etter omfattende utredning fikk han en endelig diagnose – autisme.
Et halvt år senere flyttet han hjem fra institusjonen. Nå startet det målrettede arbeidet med å få gutten til å fungere i hverdagen – i skolen, hjemme og i møte med andre mennesker.
Med en endelig diagnose ble det lettere for omgivelsene mine å forstå. Det gikk gradvis bedre, men til tider var det ett skritt fram og to tilbake.
Han slet mye med angst, særlig knytta til å forstå andre mennesker og tolke ansiktssignaler. Han måtte lære seg å gjenkjenne følelser hos seg selv og hos andre.
Foreldrene var støttende, forteller han, og skolen begynte å tilrettelegge på en helt annen måte enn før.
Faglig hang han etter, men utover på ungdomsskolen begynte han å interessere seg for iallfall noen av fagene.
På videregående jobbet han mye for å ta igjen det tapte. Det gikk bra. Veldig bra. Han gikk ut med toppkarakterer i mange fag og over 5 i snitt.
Turen gikk rett videre til universitetsstudier – i psykologi.
Gjennom studiene ble jeg mer og mer interessert i min egen diagnose. Mine egne vansker gjorde at jeg ville forstå folk bedre.
Han raste gjennom bachelor og master og gikk rett videre på doktorgrad. I desember 2023 disputerte han, på under normert tid.
Urokråka Stian Orm hadde blitt doktor i en alder av bare 27 år.
Hans doktorgrad handler om unge voksne med ADHD og hvordan kognitiv funksjon og psykiske tilleggsvansker i barne- og ungdomsårene har betydning for senere velvære, funksjon og psykisk helse.
Nå er han førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og underviser psykologistudentene.
Det var nok ingen av de som var rundt meg da jeg var liten gutt som så for seg at jeg skulle bli førsteamanuensis og ta doktorgrad da jeg var 27 år.
Stian Orm
Forskningen hans er del av LINEUP-studien, Lillehammer Neurodevelopmental Follow-up Study.
Her er Stian Orm sammen med forskerkollegene professor Per Normann Andersen og førsteamanuensis og prosjektleder Erik Winther Skogli.
Studien har pågått siden 2009, og forskerne har fulgt de samme barna over en tiårs periode. De har fått unik kunnskap gjennom å følge både barn med ADHD, barn med autisme og barn med Tourettes syndrom over så lang tid.
Forskerne har funnet ut at mange av de som blir diagnostisert med ADHD som 12-åringer, ikke fyller kriteriene for en ADHD-diagnose når de er blitt 22.
Faktisk har seks av ti så milde symptomer at de kan sies å ikke lenger ha diagnosen.
Blant de med autismespekterforstyrrelser, blant annet Asperger, er det samme tendens:
Omtrent 35 prosent rapporterer så milde symptomer etter 10 år, at de ikke lenger fyller kriteriene for en autismediagnose.
Barna som var med i studien ble også testet for sine kognitive funksjoner, eller enkelt forklart hvordan hjernemaskineriet klarer seg.
De skulle huske tallrekker, holde flere regler i hodet samtidig og løse oppgaver på ulike måter for å teste konsentrasjon, arbeidsminne og evne til å gjennomføre ting.
Og forskerne måler også tilleggsvansker, altså problemer som oppstår i forlengelsen av selve diagnosen.
Angst og depresjon er langt mer utbredt blant de med ADHD og autisme enn andre, og studien viser at disse tilleggsvanskene kan være et større problem enn selve diagnosen.
Selv om ADHD- og autisme-symptomene avtar og barnas kognitive funksjon bedres fra de er 12 til 22 år, viser imidlertid også resultater fra LINEUP-studien dette:
- De kognitive vanskene vedvarer sammenlignet med normalt fungerende barn og er der fortsatt når de er blitt voksne. Selv om symptomene er blitt mildere, henter barna med ADHD og autisme ikke inn igjen det kognitive utviklingsgapet når de blir eldre. Dette påvirker muligheten deres til å mestre skole og jobb.
- Jo større kognitive vansker deltakerne har som barn, jo mer strever de med tilleggsvansker som angst og depresjon i voksen alder.
- Jo mer psykiske vansker deltakerne har i barne- og ungdomstida, jo dårligere livskvalitet har de når de blir voksne.
Også Stian slet med tilleggsvansker. Han fikk behandling for angstproblemene.
Jeg fikk god hjelp, og jeg tenker mer og mer på hvordan hadde livet mitt sett ut uten denne behandlingen. Hvor mye ville angsten hemmet meg i min utvikling og læring?
Førsteamanuensen ved Høgskolen i Innlandet mener forskningsresultatene bør få konsekvenser for hvordan vi vurderer behandling:
Er det hensiktsmessig å fokusere så mye som vi gjør i dag på å lindre symptombildet med bruk av medisiner? Er det like viktig å behandle angst og depresjon og legge til rette for mestring i skolen og hverdagsliv?
Og: Gir vi nok praktisk hjelp til de voksne som sliter med å fullføre skolegang, holde seg i jobb eller styre egen økonomi?
Stian og de andre forskerne ved Sykehuset Innlandet og Høgskolen i Innlandet fortsetter nå studien.
De håper å kunne følge opp de samme deltakerne etter ytterligere ti år, når de er 32 år gamle, for å se hvordan det går med dem da.
For Stian Orm er livet som forsker tett sammenvevd med eget liv:
Jeg har med meg min historie og min bakgrunn inn i forskningen og jeg kjenner meg igjen i det deltakerne i studien forteller.
Samtidig opplever jeg at forskningsfunnene våre stiller mine egne erfaringer i et nytt lys. Jeg tenker mye på hvordan det kunne gått om jeg ikke hadde fått riktig oppfølging.
Spør:
- E-post
- stian.orm@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 84 45
- E-post
- erik.skogli@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 75 19
Laget av:
- E-post
- erlend.moe@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 80 28
- E-post
- lars.mythen@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 74 66
- E-post
- nan.kolby@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 03 26
Fakta om LINEUP:
- Lillehammer Neurodevelopment Follow-Up Study (LINEUP) er et forskningsprosjekt finansiert og gjennomført av forskere ved Sykehuset Innlandet i samarbeid med forskere fra Høgskolen i Innlandet.
- Målet med langtidsstudien er å kartlegge kognitive ferdigheter, mental helse, daglig fungering og livskvalitet hos unge voksne som hadde ADHD, autismespekterforstyrrelse eller Tourettes syndrom som barn.
- Studien bygger på prosjektet «Emosjonell og kognitiv utvikling hos barn og ungdom med nevropsykiatriske lidelser», ledet av professor Merete Glenne Øie ved Universitetet i Oslo og Sykehuset Innlandet fra 2009 til 2015.
- 181 barn og unge ble utredet i forskningsprosjektet. De samme barna ble utredet to år etter og som del av oppfølgingsstudien ti år etter.
- Prosjektene har så langt resultert i rundt 30 publiserte forskningsartikler.
Les mer:
- Fossum, I. N., Orm, S., Andersen, P. N., Geurts, H. M., Øie, M. G., & Skogli, E. W. (2023). Childhood Executive Function Predicts Internalizing and Externalizing Symptoms in Emerging Adults With and Without Autism: A 10-Year Longitudinal Study. Developmental neuropsychology, 1-15.
- Andersen, P. N., Orm, S., Fossum, I. N., Øie, M. G., & Skogli, E. W. (2023). Adolescence internalizing problems as a mediator between autism diagnosis in childhood and quality of life in emerging adults with and without autism: a 10-year longitudinal study. BMC Psychiatry, 23(1), 149.
- Orm, S., Andersen, P. N., Fossum, I. N., Øie, M. G., & Skogli, E. W. (2022a). Brief report: Autism spectrum disorder diagnostic persistence in a 10-year longitudinal study. Research in Autism Spectrum Disorders, 97, 102007.
- Orm, S., Andersen, P. N., Teicher, M. H., Fossum, I. N., Øie, M. G., & Skogli, E. W. (2022b). Childhood executive functions and ADHD symptoms predict psychopathology symptoms in emerging adults with and without ADHD: A 10-year longitudinal study. Research on Child and Adolescent Psychopathology.
- Fossum, I. N., Andersen, P. N., Oie, M. G., & Skogli, E. W. (2021). Development of executive functioning from childhood to young adulthood in autism spectrum disorder and attention-deficit/hyperactivity disorder: A 10-year longitudinal study. Neuropsychology.
- Orm, S., Øie, M. G., Fossum, I. N., Andersen, P. N., & Skogli, E. W. (2021). Declining Trajectories of Co-occurring Psychopathology Symptoms in Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder and Autism Spectrum Disorder: A 10-Year Longitudinal Study. Frontiers in Psychiatry, 12(1774).