Kreftforeningen har bevilget 5,2 millioner kroner til kreftforskning ved NTNU. Blant dem som får støtte er en forskningsgruppe ved Institutt for kreftforskning og molkekylær medisin,  som arbeider i det internasjonale toppsjiktet med beinmargskreft. Gruppen ledes av Anders Sundan, professor i cellebiologi.

Kreftceller i beinmargen kan føre til at beinvevet spises opp. Nå forskes det for å utvikle bedre medikamenter som effektiviserer behandlingen og gir pasientene mindre smerter under sykdommen.

Hos friske personer er det en nøye regulert balanse mellom nedbrytning og nydanning av bein.  Hos pasienter med myelomatose, eller på norsk beinmargskreft, er denne balansen brutt. I kroppen vår er celler underlagt det en kan kalle ”sosial kontroll”, det vil si at hvis det oppstår genetiske forandringer i en celle, vil kreftcellen selv eller nabocellene merke dette. Kreftcellen vil da enten dø ved et slags selvmord, eller den vil bli drept av nabocellene. Ved beinmargskreft ser det ut til at kreftcellene unnslipper disse normale kontrollmekanismene.

Beinmargskreftcellene finnes spredt i beinmargen og spiser opp beinvevet. Pasientene får en svært alvorlig form for osteoporose (beinskjørhet) og de kan få store smerter. Beinmargskreft er i dag en uhelbredelig sykdom, og det er stor forskjell på hvor lenge pasientene kan leve med sykdommen.

Forskergruppen ved NTNU har funnet ut at det er økt mengde av et protein som kalles hepatocytt vekstfaktor (HGF) i blodet til pasienter med beinmargskreft og at mye HGF har sammenheng med en dårlig prognose.  De arbeider også med å finne ut hvorfor kreftcellene er i stand til å overleve i beinmargen, hvorfor kreftcellene spiser opp beinvevet og hvilke stoffer som kan drepe kreftcellene. Svar på disse spørsmålene kan gi grunnlag for å utvikle nye medikamenter som kan benyttes til bedre og mer effektiv behandling.