Amerikanske biologer har etter en felttur i India funnet en helt ny måte å estimere hvor mange tigere som lever vilt i naturen: de analyserer DNA fra tigerlort.

Oppdagelsen kan brukes som et verktøy til å få et overblikk over den samlede tigerbestanden og kartlegge nøyaktig hvor dyrene lever.

India er det landet i verden som har flest tigre, men biologer vet ikke hvor stor bestanden er og kjenner ikke bevegelsesmønstrene til de stripete dyrene.

Ved å telle antall tigerfotspor og studere snapshots av tigere i fotofeller rundt om i den indiske naturen, har man hittil vurdert det samlede antallet til å være 1400 – et tall som avspeiler krypskyting og et voldsomt tap i levesteder.

Men dette tallet er ikke helt til å stole på, fordi fotspor lett feiltolkes og fotofeller er uhyre vanskelige å plassere på de riktige stedene.

Blikk mot møkk

Det fikk et team amerikanske biologer, under ledelse av den indiskfødte tigerbiologen Ullas Karanth fra Wildlife Conservation Society i New York City, til å rette oppmerksomheten sin mot tigerlort.

Tidligere studier i USA tyder nemlig på at man kan telle antallet ulver og bjørner ved å analysere DNA i avføringen, og det ga Ullas Karanth ideen om at metoden også kunne brukes på tigre.

Sammen med sine kolleger reiste hun derfor til India og lette etter tigerlort i et gigantisk område på 880 kvadratkilometer i Bandipur National Park, ved å følge i hælene på forskjellige tigerflokker i området.

Samlet inn 58 prøver

Gjennom seks uker samlet teamet 58 prøver fra store hauger av tigerbæsj og sendte dem til The National Centre for Biological Sciences i den indiske byen Bangalore.

Prøvene inneholdt tarmceller fra de forskjellige tigrene, som hver og en hadde levert et bidrag. Hver tarmcelle bærer et unikt fingeravtrykk i form av DNA og ved å telle antallet individuelle tarmceller i prøvene kom man fram til at det levde 26 tigere i området.

Kamerafeller som var satt opp i samme felt, som gjør det mulig for biologene å telle antallet tigere fra stripenes karakteristiske mønstre, ga noenlunde samme resultat over samme tidsperiode, nemlig 29 kattedyr.

I vanskelige områder

– De to teknikkene viser en stor overensstemmelse, og det tyder på at DNA-metoden er til å stole på, konkluderer Karanth i en vitenskapelig artikkel som gruppen hennes nettopp har offentliggjort i tidsskriftet Biological Conservation.

Ved å sammenligne begge datasettene er teamet kommet fram til at hele Bandipur National Park er hjemsted for 66 tigre.

DNA-metoden vil ifølge forskerne særlig være velegnet i områder hvor det er vanskelig å plassere kameraer, som for eksempel i Sundarbans mangroveskoger i Ganges-deltaet eller alle de stedene hvor det bor et forholdsvis lite antall tigere, som for eksempel i det østlige Russland.

Det vil gjøre det mulig for viltbiologer å få et fullstendig overblikk over hvor truet tigeren faktisk er.

Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Lenker

Om tigre (Wikipedia)

Om tigerbiolog Ullas Karanth (Wikipedia)