Det trengs mer kunnskap om hvordan matkriser best kan kommuniseres. Det står på nettsidene til Nofima.

Det gjelder enten de kommer i form av matbårne sykdomsutbrudd eller matskandaler, som fjorårets hestekjøttskandale.

Nå settes det i gang et forskningsprosjekt der hovedmålet er å gi retningslinjer for best mulig risikokommunikasjon under en matkrise.

– I krisesituasjoner, som for eksempel under hestekjøttskandalen, ble forbrukerne sjokkert, næringsmiddelindustrien rystet og mattrygghetsmyndighetene var usikre på hvordan de skulle reagere. Krisekommunikasjon har vært et underprioritert område. Det ønsker vi å endre på, sier prosjektleder og seniorforsker Nina Veflen Olsen i matforskningsinstituttet Nofima.

Hun legger til at kommunikasjon med forbrukere er en av de viktigste faktorene for effektiv håndtering og kontroll ved matbårne sykdomsutbrudd eller matskandaler.

Konkrete kommunikasjonsretningslinjer
Mer kunnskap om håndtering av matkriser kan påvirke både bærekraften og verdiskapningen i matindustrien. En krise kan føre til store økonomiske utlegg i seg selv, men  blir krisen i tillegg dårlig håndtert, kan den skape stor mistillit blant forbrukerne.

Per i dag finnes det kun generelle anbefalinger for krisekommunikasjon på matområdet. Mange studier på utviklingen av helsetrusler har enten vært begrenset til individuelle oppfatninger av risiko eller hvilke institusjonelle tiltak som har blitt iverksatt som respons til slik risiko.