Det virker ikke som om den norske turistnæringen bryr seg særlig om feil, så lenge oversetterne jobber for en billig penge.

Kanskje man tror at turistene vil skjønne innholdet på tross av feilene. Er det sant?

Er ikke noen av disse feilene så alvorlige at tyske lesere misforstår eller ikke forstår en del av informasjonen som er gitt i brosjyrene?

En tysk turist kjører langs en norsk fjord og leter etter et lite sted som han har lest om i en tysk utgave av en norsk turistbrosjyre. Ifølge den tyske teksten skal stedet ligge ved foten av fjorden. Denne formuleringen er like uforståelig på tysk som den er på norsk.

Man vet hvor et sted er som ligger ved foten av fjellet, men hvor er et sted som ligger ved foten av fjorden??? Kanskje en del av fjorden er formet som en fot, og stedet han leter etter ligger der. Tyskeren blir ganske sur fordi fjorden er lang og han har kjørt i timesvis. Stedet er så lite at det ikke finnes på kartet, og han vet ikke engang, om han kjører i riktig retning.

Hvis så denne tyskeren behersket det norske språk, ville han kunne lese i den norske originalutgaven av brosjyren at stedet ligger innerst i fjorden. Men han må stole på oversetterens ferdigheter og de er nok ikke så bra i dette tilfellet.

Feil informasjon gir skuffede turister

Det finnes flere slike oversettelsesfeil. Når det for eksempel står i en norsk brosjyre om et sted hvor det finnes en innendørs klatrevegg kan det være et attraktivt aktivitetstilbud for regndager. Hvis den tyske oversettelsen derimot informerer om en utendørs klatrevegg vil nok dette stedet ikke trekke til seg mange tyske turister på regndager.

De sitter da heller på sine hotellrom eller i sine bobiler og kjeder seg. Og på soldager vil de som kommer for å prøve seg på en utendørs klatrevegg nok bli skuffet når de finner ut at klatreveggen er inne. De vil da sette seg i sine biler og kjøre av sted.

Når ordet kyr oversettes med det tyske ordet for kirke og et landskap med røde kyr blir dermed til et landskap med røde kirker i oversettelsen vil dette ikke være en nyttig informasjon for turistene.

Noen er kanskje interessert i kirkearkitektur og blir skuffet når de bare finner kyr istedenfor kirker.

Tyske turister vil også synes at Norge er et rart land når fisken abbor er oversatt med det tyske ordet for uer, i en brosjyre om fiskemuligheter i innsjøer.

Det norske må forklares

Norske kafeer og restauranter lokker i turistbrosjyrer gjerne med lokale spesialiteter som er ukjent i utlandet. For en tysker høres den norske spesialiteten rømmegrøt uten forklaring like intetsigende ut som den sørtyske spesialiteten Maultaschen for en nordmann.

Hvis ikke disse spesialitetene blir forklart i oversettelsen av brosjyren, vet ikke turistene hva det er og vil følgelig ikke være interessert i å spise slik mat. De vil da heller stikke innom fast food-kjedene som har samme mat med samme navn uansett hvor man er på kloden.

Oversettere tar ofte ikke hensyn til at kjente nordmenn er ukjent i utlandet. For de fleste tyskerne er for eksempel Tarjei Vesaas like ukjent som den tyske forfatteren Theodor Storm er for de fleste nordmenn. Tyske turister vil nok derfor ikke være særlig interessert i å besøke fødestedet til Tarjei Vesaas, hvis ikke brosjyren om dette stedet gir litt informasjon om ham og hans verk.

I mange brosjyrer tenker ikke oversetteren på hvordan turistene skal finne fram til visse steder. Det er liten hensikt i å oversette norske institusjoner til det tyske navnet eller betegnelse hvis ikke det norske navnet står i parentes. Skiltingen i Norge er jo vanligvis på norsk.

En tysk turist som skal finne fram til KFUM, som er oversatt til den tilsvarende tyske organisasjonen CVJM i brosjyren, vil nok ikke finne fram. Han vil ikke forstå at skiltet som viser til KFUM vil føre han til målet.

Feil på feil

I tidsrommet fra 2004 til 2006 samlet jeg inn 126 norske turistbrosjyrer, både den norske originalutgaven og den tyske oversettelsen. Jeg ville finne ut, om det finnes kommunikasjonshemmende feil i de tyske oversettelsene og om det er mange.

Brosjyrene kom fra alle kanter i Norge. I 106 av brosjyrene fant jeg tilsammen 2 263 kommunikasjonshemmende feil. 77 brosjyrer, altså mer enn halvparten av brosjyrene, viser mer enn to slike feil per A4 side, og 37 brosjyrer, altså nesten en tredjedel, viser mer enn fire slike feil per A4 side.

Dette er ganske alvorlig når man tenker på hvor mye av informasjonen i den norske originalutgaven som dermed går tapt i den tyske oversettelsen. Det kan godt tenkes at en undersøkelse av oversettelser til andre språk vil ha like resultater.

Når informasjonen ikke når fram fordi det mangler en del viktige forklaringer i oversettelsen, blir ikke turistenes interesse vekket.

Feil fører til inntektstap

Turistbransjen er en viktig næring i Norge med 7 prosent andel av bruttonasjonalproduktet. Utenlandske turisters konsum har i følge SSB økt de siste 4 årene. Når det gjelder utenlandske overnattinger i Norge i 2008 er tyskerne med cirka 1,7 millioner på første plass. De utgjør dermed en viktig inntektsfaktor i turistnæringen.

Det er derfor viktig at kvaliteten på oversettelser av turistbrosjyrer har en viss standard. En turistbrosjyre er som et visttkort. Er den full av feil, formidler den at man ikke verdsetter turistene. Men sannsynligvis er det sjelden noen kvalitetskontroll på oversettelser av turistbrosjyrer. Det ser ut som om turistbransjen aksepterer oversettelsesfeil hvis prisen på oversettelsen er lav.

En god oversettelse krever mye mer enn at oversetteren har tatt tre år tysk på ungdomskolen og kan ramse opp de tyske preposisjonene som krever akkusativ, dativ eller genitiv. Han må være flytende i både utgangs- og målspråket og har en bred allmennkunnskap.

Gode oversettere jobber ikke for en billig penge. De yter høy kvalitet og det har sin pris. Det gjelder oversettere i alle bransjer. Hvis bedriftene i turistbransjen investerer penger i brosjyrer bør de også investere penger i gode oversettelser.

En oversettelse med mange feil er nytteløs. Når utenlandske turister ikke forstår eller misforstår innholdet i brosjyrer på grunn av oversettelsesfeil kan det føre til at de ikke benytter seg av visse tilbud rettet mot turister. Dette vil igjen føre til tap av inntekter i turistbransjen.

Nå har turistnæringen ett år på seg før neste storinnrykk av turister. Det året kan brukes til å satse på språklig kvalitet.