Komité for kjønnsbalanse i forskning ser på den som en seier, mens NOKUT mener den vil ha liten betydning. I år kom merknaden som sier at universiteter og høgskoler skal ha kvalitetssikringssystemer som sørger for at de følger opp krav på likestillingsområdet. Men hva vil den bety i praksis?

Leder i Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), Gerd Bjørhovde (bildet), er meget fornøyd med den nye merknaden.
– Det kan oppfattes som en liten ting, men merknaden er prinsipielt viktig for kvalitet i utdanningen. Vi har hatt flere møter med NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) om bevissthet rundt kjønnsbalanse, likestilling og kvalitet i utdanningen. Vi mener derfor at det er våre initiativer som har fått merknaden inn i forskriften, sier hun.

Det er institusjonene selv som er ansvarlige for å kvalitetssikre utdanningen, mens NOKUT evaluerer institusjonenes system for kvalitetssikring. Å skulle inkludere krav om likestilling som en del av evalueringen har NOKUT vært kritiske til. Så selv om likestillingsmerknaden har kommet inn i forskriften, er det ikke gitt at den vil få stor betydning for NOKUTs arbeid.

– Merknaden gjelder hva institusjonenes system skal inneholde, og ikke hva NOKUTs evalueringer skal dreie seg om. Det som gjør denne spesielle setningen i merknaden merkelig, er at her inkluderes det å følge loven i systemet for kvalitetssikring. Når NOKUT evaluerer ser vi på hvordan institusjonene evaluerer egen utdanning og følger opp denne informasjonen, ikke at de følger den og den loven, sier assisterende avdelingsdirektør i tilsynsavdelingen i NOKUT, Gro Hanne Aas.

Les hele saken på Ressursbank for likestilling i forskning