Jordbruksstatistikk rommer et paradoks. Den viser at totalt jordbruksareal har økt de siste 25 årene. Samtidig har den beste jorda, hvor en kan produsere korn, poteter og grønnsaker, blitt redusert.

Forklaringen er at beitearealene, det vil si arealer der vi ikke kan produsere mat, har økt. Beitearealene har økt så mye at det totale jordbruksarealet øker, til tross for en reduksjon av kvalitetsjorda. Dette viser at det kanskje ikke har vært nok oppmerksomhet på at jordbruksareal har ulik kvalitet og hvilken kvalitet det er på den jorda som bygges ned.

Jordbruksarealet utgjør om lag tre prosent av landarealet i Norge, det lærte vi da vi gikk på barneskolen. Til tross for stadige varsler om nedbygging av jordbruksarealer og behov for jordvern, så gjelder den samme tre-prosenten i dag. Offisiell statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser sågar at det samlede jordbruksarealet har økt de siste årene. Hvordan henger dette sammen?

Regnemåten avgjør

Forklaringen ligger i hvordan jordbruksarealet beregnes. Statistikken fra SSB bygger i stor grad på tall fra søknader om arealtilskudd. Endringer i tilskuddsreglene har ført til endringer i statistikken. Fra slutten av 1990-tallet ble det for eksempel slutt på kravet om at innmarksbeite måtte gjødsles for at det kunne klassifiseres som jordbruksareal. Det førte til at flere beiteområder ble oppført på søknad om arealtilskudd, og dermed økte jordbruksarealet i statistikken.

Disse beiteområdene var sannsynligvis i bruk tidligere også, men ble ikke registrert i statistikken, siden de ikke ga rett til arealtilskudd. Et annet eksempel er innføring av et tilskudd for rydding av gammel kulturmark og tidligere beiter. Begge disse endringene i regelverket har ført til innrapportering av mer innmarksbeite og dermed også økt jordbruksarealet i SSB sin statistikk.

Mennesket har alltid valgt den beste jorda og de beste klimatiske områdene for å drive jordbruk, det var der de slo seg ned. Det er i disse samme områdene vi fortsatt velger å bosette oss. De beste jordbruksarealene her i landet ligger der utbyggingspresset er størst. Derfor er det nettopp jorda med best kvalitet som oftest bygges ned.
 

Den beste jorda er brukt

Kan vi ikke bare dyrke opp nye arealer? Jo, vi kan få nytt jordbruksareal ved nydyrking og ved at beitemark opparbeides til innmarksbeite. Samtidig er svaret nei. Det er begrenset hvor mye jord vi har med så god kvalitet at den kan nydyrkes til arealer hvor vi kan dyrke korn, poteter og grønnsaker. Det tar uansett lang tid å oppnå den kvaliteten som gammel kulturjord har. Den beste jorda er allerede dyrket opp.

Da er potensialet for å øke jordbruksarealet ved å opparbeide beitearealer til innmarksbeite langt større. Kravet til kvalitet på disse arealene er ikke så høye. Områder som kan brukes til husdyrbeite kan være både brattere, mer grunnlent og steinrikt, og trenger ikke være egnet til oppdyrking.

Spørsmål om utvikling og vekst vil være sentrale tema for de folkevalgte i kommunene etter valget. Det er i kommunene kampen om arealene foregår. Norges beste jordbruksarealer ligger der utbyggingspresset er størst. Dette gir store utfordringer og stort ansvar til de som skal forvalte arealene.

Jordvern er nødvendig

Når spørsmål om jordvern dukker opp, er det viktig å huske på at begrepet jordbruksareal omfatter areal av svært ulik kvalitet. At jordbruksstatistikken viser at vi fremdeles har tre prosent jordbruksareal, må ikke bli et argument for at vi har nok jordbruksarealer i Norge. Og selv om statistikken viser at jordbruksarealet faktisk er større i dag enn for 25 år siden, så er det blitt mindre av den gode kvalitetsjorda hvor en kan produsere korn, poteter og grønnsaker.

Når nye innmarksbeiter erstatter nedbygd kvalitetsjord, skjuler jordbruksstatistikken en gradvis forskyvning av jordbruksarealet fra de mest produktive områdene til mer marginale arealer.

Nye beitearealer vil aldri kunne erstatte god kvalitetsjord for matproduksjon. Derfor er det fortsatt nødvendig med et bevisst forhold til jordvern.