Vi liker å tro at vi bor i et av verdens mest likestilte land. Med presentasjonen av Skjeieutvalgets del 2, «Politikk for likestilling», bør kanskje flere revidere sin oppfatning.

Utredningen presenterer fire innsatsområder - folkestyre, valgfrihet, fordeling, sårbarhet - hvor utvalget foreslår konkrete tiltak for at Norge skal bli mer kjønnslikestilt. Men hva med forankringen av tiltakene hos de som faktisk skal gjennomføre dem?

I en nylig presentert studie undersøkte vi hva som skjer når en introduserer likestillingstiltak i et policy-felt. Våre funn er relevante når en nå skal implementere flere tiltak for et mer likestilt samfunn.

Vi så på hva som skjedde da det ble bestemt at kjønnsbalanse skulle være del av satsingen på innovasjon i norske bedrifter i Forskningsrådets VRI-program. I 2008 ble det bestemt at forskning- og innovasjonsprogrammet VRI skulle ha et fokus på kjønn. Tanken var god, men vår studie viser at “et fokus på” ikke er nok. 

Fokus ikke nok

For det første ble fokuset introdusert etter at viktige valg allerede var tatt, for eksempel valg av næringer det skulle satses på. Allerede valgte næringer var i stor grad sammenfallende med mannsdominerte deler av arbeidslivet, følgelig var det vanskelig å få flere kvinner med i prosjektene når kravet fra Forskningsrådet kom.

Vi fant eksempel på at en forsøkte å svare på kravet ovenfra gjennom kortsiktige tiltak med lite eller ingen betydning for satsingen på innovasjon. Hvorfor en skulle ha kjønnsbalanse i en innovasjonskontekst var heller ikke tydeliggjort.

De som skulle gjennomføre likestillingstiltakene hadde delte og uklare meninger om kjønnslikestilling. Noen var bare sånn passe opptatt av temaet, eller så ikke sammenhengen mellom innovasjon og likestilling.

Få varige forandringer

Likestilling var (og er) et vanskelig tema. Enkelte så ikke meningen med å jobbe for likestilling i innovasjonsfeltet. Andre mente dette var svært viktig, uten at de helt visste hvorfor, hva eller hvordan de skulle oppnå dette. Det manglet både forståelse av hensikten med og forankring av kjønnslikestillingsfokuset.

Vår forskning viser at forandringene som skjedde i hovedsak var kosmetiske og overfladiske, gjerne presentert i tellekantrapporter. Få forandringer med varige effekter for å få til et mer kjønnslikestilt innovasjonsfelt kunne spores.

Vårt råd når en nå skal iverksette likestillingstiltak for bedre folkestyre, mer valgfrihet, bedre fordeling og mindre sårbarhet er å sikre at både mål og mening er tydelig for de som skal gjennomføre endringene.

Fotsoldatene må med

Vi befinner oss kanskje i en av verdens mest likestilte land, men “fotsoldatene” som skal sette ut i livet ulike likestillingstiltak har ikke nødvendigvis reflektert over likestillingens betydning.

Skal en sikre en forankring av og en interesse for å fremme kjønnslikestilling som har effekt på sikt bør de få være med i prosessen. Dette er viktig for ikke å undergrave hele likestillingsprosjektet.

Alternativet er at en setter i gang tiltak som bare har kosmetisk effekt og at innsatsen for et mer likestilt samfunn forsvinner det øyeblikket eksterne krav ikke er like sterke. Bare gjennom involvering med mulighet til reell medvirkning og påvirkning kan likestillingsprosjektet gi varige endringer.