Prikkene på marihøna sier ikke hvor gammel den er
Marihøner lever stort sett bare ett år.
Kanskje du har hørt at du kan telle prikkene på en marihøne og finne ut hvor gammel den er?
Det stemmer ikke. Det forteller Arnstein Staverløkk som forsker på insekter ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Han skriver bok om marihøner i Norge.
– Prikkene har ingenting med alder å gjøre, sier Staverløkk.
Derimot kan prikkene si noe om hva slags marihøne du har sett. Forskjellige marihøner har nemlig ofte ulikt antall prikker.
Men det ikke alltid så lett å se forskjell. Marihøner av samme art også kan ha forskjellige prikkemønstre, ifølge Store norske leksikon.
Har fått navn etter prikkene
Det finnes rundt 55 arter av marihøner i Norge.
En del av dem har prikker. Flere av dem har fått navn etter hvor mange prikker de har. Det gjelder på norsk, men også for det vitenskapelige navnet på latin.
I Norge har vi for eksempel marihøner som heter femprikket, tiprikket, elleveprikket og nittenprikket marihøne.
Den sjuprikkete er vanlig å finne, forteller Staverløkk.
– Den er veldig vanlig i bynære strøk, på enger og egentlig litt overalt.
Toprikket marihøne er også vanlig å se. De kan du blant annet finne inne. De finner seg plass i sprekker i hus og i vinduskarmer for å overvintre.
Noen ganger kan du finne samlinger av marihøner om høsten. De har gjort seg klare for å overvintre.
Lever rundt et år
Marihøner lever altså igjennom vinteren, men som oftest lever de bare i et år.
– De finner overvintringsplasser i for eksempel sprekker, kongler, sneglehus eller blant løv, sier Staverløkk.
Da er de beskyttet og går inn i en slags dvale. De våkner igjen til våren.
Marihønene leter etter en samling med bladlus, som er maten til mange av dem. Bladlus er små insekter som suger saft fra planter. De fleste marihøner er rovdyr og spiser disse krypene.
– Om våren prøver marihønene å finne en bladlus-koloni og en partner. De parer seg og legger egg.
Og så dør de voksne marihønene. Larvene vokser og blir til nye marihøner, som overvintrer når vinteren kommer.
Prøver å skremme fiender
Hvorfor har marihøner egentlig prikker?
Staverløkk sier det har å gjøre med at skal bli lagt merke til av fiender. Prikkene varsler om at «jeg er giftig».
– De har stoffer i seg som ikke er noe godt å spise for fugler eller andre insekter.
Hvis noen prøver å ta dem, sender de ut en stinkende og bitter væske fra beina.
Den røde fargen er også en advarsel.
Kraftige og sterke farger i rødt eller gult i naturen er varselfarger. Ofte er de kombinert med mønstre i svart, ifølge Universitetet i Oslo. Det forteller at de er giftige, kan forsvare seg eller smaker vondt.
Slike varselfarger finnes hos insekter, slanger, amfibier og fisk.
Svarte, røde, gule og brune
Ikke alle marihønene har prikker og sterke farger.
Av de 55 marihønene som finnes i Norge, er det rundt 30 som folk flest ville kalt en marihøne.
– De andre er svarte og veldig små. De lever mellom barnåler på bartrær for eksempel. og spiser små lus der, sier Staverløkk.
Blant de med farger er det flere som er lette å finne.
– Du har jo sjakkbrett-marihøna. Den er veldig vanlig. Det er en gul marihøne med prikker som ser litt ut som en smiley på ryggen. Den er morsom.
Andre er brune med hvite prikker, som fjortenprikket marihøne.
Marihøna med 22 prikker er ganske vanlig. Den er liten og gul og er egentlig en soppspiser, forteller Staverløkk.
– Den kan du ofte finne i blåbærskogen på høsten. Den sitter under blåbærbladet og spiser en slags muggsopp.
Harlekinmarihøne er en fremmed art som egentlig ikke hører hjemme i Norge. Den har spredd seg hit fra Europa og kommer egentlig fra Øst-Asia. Marihøna ble satt ut i Europa fordi den er flink til å spise lus som gjør skade på frukttrær.
Den er funnet i Oslo og på Sør- og Østlandet i Norge.
Lever på ulike steder
Så hva er egentlig forskjellene på de ulike marihønetypene bortsett fra fargene og mønstrene?
De lever i ulike typer natur, sier Staverløkk.
Noen liker seg i blomsterenger, andre i våtmark, myr, furuskog eller løvskog.
Det handler nok om hva slags type bladlus marihønene liker best.
I sommer skal Staverløkk lete etter tundramarihøne som lever i Nord-Norge, blant annet på Finnmarksvidda. Den har nemlig ikke forskerne sett så ofte.
