Komprimert over tre linjer, er det to ting Petter Aaslestad, professor i litteratur og tidligere HF-dekan ved NTNU vil si, melder Universitetsavisa. Det ene er at å være til for noe, og noen, er viktig, også for humanister. Det andre er at det instrumentelle perspektivet ikke er noe å være redd for.

Om norsk Humaniora var et skip, ville de om bord ha gjort seg flere alarmerende erfaringer på det nåværende tidspunkt. Ballasten har forskjøvet seg, farkosten krenger, og omlasting er umiddelbart nødvendig. Skipet ligger dertil lavt, og det synes nødvendig å dumpe noe av lasten. Farten er på vei ned, man risikerer å miste styringsfart, og vær og vind overtar roret og retningen.

Vi presenterte ikke Aaslestad for denne allegorien. Bildet han skisserer, er uansett et helt annet.

- Endring er i seg selv ikke farlig. At nytteverdien av det man driver med etterspørres, er ikke farlig.