Etter å ha lært studentene hva som ikke fungerer i 12 år er det på tide å bytte fokus, sier kursansvarlig Dan Banik ved Universitetet i Oslo.

Det har vært mye fokus på hva som ikke fungerer innen bistand og utviklingsteori. Det ropes opp om korrupsjon, strandede maskiner og traktorer som aldri har blitt brukt og midler som ikke når frem til dem som virkelig trenger det. Men innimellom er det faktisk mye som fungerer etter sin hensikt, og det vil Dan Banik og fem andre forelesere fortelle studenter på Universitetet i Oslo om.  

– Vi må sette pris på det som  fungerer. Ikke bare for å kopiere det til andre prosjekter, men også for å sette pris på at det faktisk er noen som får det til.

Dan Banik har undervist ved Universitetet i Oslo i statsvitenskap og utviklingsstudier i flere år. Han fikk ideen til faget etter å ha fundert over hvorfor studentene etter ett halvt år med undervisning alltid spurte ham om det fantes noe håp.

– Mange av studentene som studerer utvikling ønsker å jobbe med bistand eller har et brennende ønske om å hjelpe utviklingsland ut av fattigdom. Da bør vi klare å presentere noe litt mer motiverende enn bare å høre om alt som har gått galt.