Funnet av vår nye stammor - 4,4 millioner år gamle Ardi - i det nordøstlige Etiopia kan være en av de viktigste vitenskapelige oppdagelsene om menneskets avstamming på flere tiår. I norske media har nyheten stort sett blitt presentert på notisplass.

Det er umulig å si eksakt hvor viktig en vitenskapelig studie er. Kanskje dukker det opp noe i morgen som gjør at det vi trodde var viktig i dag ikke lenger har stor verdi.

Det er imidlertid ganske sannsynlig at den svært detaljerte studien som nå er lagt fram av over hundre knokkelrester funnet i det karrige landskapet i det nordøstlige Etiopia vil stå seg en god stund.

For her har vi nemlig lært noe så viktig som hvorfor våre forfedre og formødre for første gang begynte den krevende prosessen med å utvikle en kropp som kan gå på to bein.

Nettavisene dekket saken

Ennå er vi ikke helt i mål. Vonde rygger og knær sliter mange fortsatt med, men vi har frigjort armene til å bære spedbarn, lage redskaper og lese aviser. Så alt i alt må vi si at vi kom ut i pluss.

Funnet ble presentert i noe så sjeldent som en spesialutgave med 11 artikler i det svært prestisjetunge vitenskapelige tidsskriftet Science. Noen norske nettaviser er de hederlige unntakene som dekket nyheten godt.

Norske papiraviser valgte stort sett notisformen. NRK, TV2 og andre etermedier har så langt jeg har fått med meg ikke omtalt nyheten i det hele tatt, til tross for at den internasjonale lanseringen var på et TV-vennlig tidspunkt på tidlig ettermiddag.

Ida

Uansett vitenskapelig verdi, er dette en god historie. Internasjonale medier har kappes om å bringe både nyheten og gode bakgrunnsreportasjer om funnet.

Det er vanskelig å ikke trekke sammenligninger med den voldsomme omtalen i alle norske medier av Ida-fossilet tidligere i år. Ida og Ardi kan neppe rangeres på noen fornuftig måte når det gjelder hvem som er viktigst.

Det er dessuten helt rimelig at et så viktig funn med en norsk forsker, Jørn Hurum, i en hovedrolle, får mye oppmerksomhet i Norge.

Ytterligere et argument for at Ida fikk mye omtale i Norge, er Naturhistorisk Museum på Tøyen sin rolle i å kjøpe fossilet, og at Ida faktisk får et permanent tilhold her hos oss.

Profesjonelle formidlere

Både Ida og Ardi var backet opp av profesjonelle forskningsformidlere, interessant nok på en ganske ulik måte.

Apparatet i sving fra tidsskriftet Science sin side er høyst profesjonelt med pressepakker bestående av informasjon som gis i god tid før sperrefrist, bilder som kan lastes ned, grafikk som forklarer kompliserte sammenhenger på en enkel måte og svært pedagogiske ensiders sammendrag av alle de vitenskapelige artiklene.

Forfatterne og tidsskriftet unngikk også kontroverser som de som fulgte Ida-lanseringen, ved at man unngikk å bruke begreper som “the missing link”, eller begreper som hintet mot at det var dette man hadde funnet.

Ida ble lansert med en ensiders pressemelding som sa at det muligens viktigste funnet noen gang ville bli presentert der og da, noe som irriterte en del mediefolk og forskere.

Mange perspektiver

Science-laseringen av Ardi var på sin side en hyperprofesjonell. Bildet av en profesjonell presentasjon kompletteres med mulighet for oppkobling på internasjonal pressekonferanse per telefon og det etter hvert vanlige ekstratilbudet av nedlastbare intervjuer på podcast og filmsnutter. Og forskere som er pedagogisk flinke, skarpe i uttalelse og sitatvennlige.

Dette brukte verdenspressen, som har laget mye interessant stoff. Perspektivene her er ganske svimlende:

Hvorfor begynte vi å gå på to bein? Hvorfor hadde Ardi og hennes artsfeller et sosialt liv mindre preget av kamp og aggresjon mellom kjønnene enn sjimpansene? Hva er sammenhengen mellom et nytt sosialt mønster og veien ned fra trærne? Hvor oppstår det genuint menneskelige?

Kan ikke forsvares

Menneskets opprinnelse er vanskelig stoff, men ikke vanskeligere enn at det er mulig å formidle det med vanlig journalistisk kompetanse i bunn – i hvert fall når stoffet presenteres på en så medievennlig måte som bare Science kan.

Likevel ble nyheten stort sett neglisjert i norske medier. Det er som sagt helt naturlig og riktig at Ida fikk en voldsom oppmerksomhet i Norge. At en norsk forsker og en norsk vitenskapelig institusjon står i sentrum for et så viktig funn, tilsier stor oppmerksomhet.

Men det kan ikke forsvares at andre vitenskapelige funn til de grader drukner i provinsialisme. Nærmere 50 forskere fra ti land, inkludert USA, Etiopia, Japan og en lang rekke andre afrikanske og europeiske land har deltatt i arbeidet med Ardi. Dessverre ingen norske, og derfor ingen oppslag i norske aviser.