Kronikk: For få norske prisnominasjoner
Innen humaniora og samfunnsvitenskap fullføres over 300 nye doktorgrader årlig i Norge. Likevel kommer det i gjennomsnitt kun inn to norske nominasjoner årlig til Nils Klim-prisen, skriver Bent Sigmund Olsen i denne kronikken.
Hvordan nominasjonsutlysningen profileres
Profileringen av nominasjonen til Holbergs internasjonale minnepris og Nils Klim-prisen skjer gjennom flere kanaler. Nominasjonsutlysning blir sendt til rektor og dekaner ved universitet, høyskoler og akademier, samt direkte til professorer ved norske og større nordiske og europeiske universitet.
Mottagere innenfor Norden mottar både utlysning til Holbergs internasjonale minnepris og Nils Klim-prisen.
Holbergprisen har begrenset ressurser til tradisjonell annonsering, men utlysningen til Holbergs internasjonale minnepris blir annonsert i enkelte internasjonale tidsskrifter av typen New York Review of Books og London Review of Books, og nettsteder som Arts & Letters Daily og Eurozine/Sign and Sight.
Kjønn
Det er en solid overvekt mannlige kandidater til Holbergs internasjonale minnepris. 16,5% av de nominerte kandidatene er kvinner. 2012 er toppår så langt med 24% kvinner, mens bare 12% av de nominerte var kvinner i 2004 og 2010. Nils Klim-prisen har hatt 42 mannlige og 19 kvinnelige nominerte kandidater.
Trafikk på nett
Årlig har Holbergprisens nettsider besøk av rundt 30000 unike brukere. Trafikken følger aktivitetene til Holbergprisen med topper rundt kunngjøring av årets prisvinnere i på våren og utdelingsarrangementene i juni.
Norsk trafikk utgjør totalt 54%. Internasjonalt varierer trafikken med hvem som er prisvinner, men generelt kommer mesteparten av de besøkende på nettsidene til Holbergprisen fra USA, Storbritannia og Canada.
Holbergprisvinnerne som skapte størst interesse på nett var den canadiske vitenskapsfilosofen Ian Hacking som fikk prisen i 2009 og den amerikanske rettsfilosofen Ronald Dworkin som fikk prisen i 2007.
Redaktør i forskning.no Nina Kristansen har startet en debatt om humaniorafagenes manglende evne og vilje til å fremheve egne bragder.
I nominasjonsstatistikken til Holbergprisen ser man også at tendensen til overdreven beskjedenhet ikke er et særfenomen for humaniora, men at det også gjelder samfunnsvitenskap.
Holberg- og Nils Klimprisen
Holbergprisen ble opprettet av Stortinget i 2003 med det formål å heve status i samfunnet til samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi.
Holbergprisen deler årlig ut to priser: Holbergs internasjonale minnepris som har en verdi på 4,5 millioner kroner og som gis til en forsker som har gitt fremragende og innflytelsesrikt bidrag til internasjonal forskning innen nevnte fagfelt.
I tillegg deles Nils Klim-prisen ut til en yngre nordisk forsker under 35 år innen samme fagfelt. Nils Klim-prisen er på 250 000 kroner.
Holbergprisen arrangerer dessuten også en forskningskonkurranse for elever i den videregående skole hvor opp mot 500 elever deltar årlig med egne forskningsprosjekter.
To norske nominasjoner
Mens Holbergs internasjonale minnepris mottar mange årlige nominasjoner fra store deler av verden, har det vært vanskeligere å få inn nominasjoner til Nils Klim-prisen som er en nordisk pris.
Totalt har Holbergs internasjonale minnepris mottatt 717 nominasjoner fordelt på 573 kandidater siden 2004, mens 62 kandidater har vært nominert til Nils Klim-prisen siden 2004. Siden 2004 har 21 av kandidatene til Nils Klim-prisen vært norske, 17 danske, 13 svenske og 9 finske.
Så lenge en kandidat til Nils Klim-prisen er under 35 år blir vedkommende automatisk renominert de påfølgende årene. Det er i snitt 10 kandidater til Nils Klim-prisen per år, men omtrent halvparten av disse er tidligere nominerte kandidater som fremdeles er under aldersgrensen på 35 år.
Fra 2005 og frem til den foreløpig siste nominasjonsrunden i 2012 har det i gjennomsnitt vært 6 nye nominerte kandidater hvert år og av disse har to vært norske.
Hvilke fagområder nomineres?
I tillegg til at de lave nominasjonstallene til Nils Klim-prisen ikke bare gjelder humaniora, men også samfunnsvitenskap, ser man også at tallene ikke er særskilt høye fra de øvrige nordiske landene. Dette kan indikere at det hverken er et utelukkende humanioraproblem eller et særnorsk fenomen.
Statsvitenskap, språk/lingvistikk og jus er fagene som har flest nominerte kandidater til Nils Klim-prisen.
For Holbergs internasjonale minnepris er filosofer den faggruppen som er nominert flest ganger, deretter følger sosiologer, jurister/rettsfilosofer og litteraturvitere.
Vest-Europa og Nord-Amerika dominerer
Av de 8 prisvinnerne til Holbergs internasjonale minnepris så langt er halvparten fra Nord-Amerika og 3 fra Europa. Israelske Shmuel N. Eisenstadt som fikk Holbergprisen i 2006, er foreløpig den eneste prisvinneren som ikke har vært fra Vest-Europa eller Nord-Amerika.
I statistikken til Holbergs internasjonale minnepris ser man en klar geografisk sammenheng mellom nominator og kandidat:
Både i betydningen nominator og nominert, kommer det flest nominasjoner fra USA. Herfra kom 229 nominasjoner og 157 nominerte kandidater. Storbritannia har 94 nominasjoner og 68 kandidater, Canada 42 nominasjoner og 18 kandidater og Tyskland 32 nominasjoner og 26 kandidater.
62 nominasjoner og 11 kandidater kommer fra Norge.
Gode, men få kandidater
For Nils Klim-prisens del er det viktigste at det aldri har vært noe problem å finne en verdig prisvinner blant de cirka 10 årlige kandidatene.
Men det er et tankekors at fagmiljøene innen humaniora og samfunnsvitenskap ikke gir større respons enn to årlige kandidater til en pris som ønsker å hedre yngre forskere som har “gitt fremragende bidrag, enten innenfor ett av prisens fagområder eller av tverrfaglig karakter.”
Nina Kristiansen lanserer flere forklaringer på humaniorafeltets manglende opptatthet og entusiasme av egne bragder, deriblant liten tradisjon for heltedyrking og overdreven beskjedenhet. Det vil være trist om dette blir stående i veien for evnen og viljen til å løfte frem nye, unge forskertalenter.
