Menneskehetens vugge sto i England - selvsagt! Noe annet ville da vært aldeles urimelig? "Men, siden forskerne ikke klarer å finne bevisene, så får vi lage dem selv". Kanskje var det slik han tenkte, mannen som i 1908 skapte Piltdownmannen, det falske fossilet som forvirret all vår viten om menneskets avstamning i nesten et halvt århundre.
Erik Tunstad, fagredaktørErikTunstad, fagredaktør
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den 18. desember 1912 var det full oppstandelse i the Geographical Society of London: “Det manglende mellomledd” var funnet! Og han var ikke funnet hvorsomhelst: Det moderne menneskes vugge hadde selvsagt stått i England, i et grustak i den lille byen Piltdown i Essex!
"Verdens navle, menneskehetens vugge"
Piltdownmannen debuterte i de akademiske sirkler i mai 1912, da advokaten og amatørarkeologen Charles Dawson avla sin venn dr Arthur Smith Woodward ved British Museum et besøk. Med seg hadde har fossile beinrester som han hadde gravet ut fra grustaket ved Barkham Manor i Piltdown. De første bitene hadde han funnet allerede i 1908, og allerede den gang hadde han luktet sensasjon: Selv om de så styggelig gamle ut, var beinrestene bemerkelsesverdig moderne i formen.
Iløpet av sommeren 1912 ble det foretatt utgravninger i regi av British Museum, og man fant en rekke fossile dyrerester, primitive flint- og beinredskaper og ytterligere sju menneskelige kranierester, samt - ikke uvesentlig - en del av en høyre underkjeve, med to tenner sittende i.
Dyrerestene plasserte funnene uhyggelig langt tilbake i tid (200 000 år, etter datidens mål var det omtrent tidspunktet der man forventet å finne de aller første mennesker), mens forholdet hodeskalleform/kjeve ga løsningen på en av tidens sentrale evolusjonsbiologiske diskusjoner: Hva utviklet seg først; kroppen eller hjernen? Her var svaret som støttet Darwins (feilaktige) syn: Piltdownmannen var utstyrt med et moderne utseende kranium og en nesten apeliknende underkjeve. Hjernen kom altså først, kroppen etter.
Så: Ikke bare var det slik alle allikevel visste, nemlig at det moderne menneske oppsto i verdens navle, England, men i tillegg hadde Englands store sønn Darwin rett, og alle de andre feil. Rene Kinderegget! Franskmenn og tyskere kunne fra nå av ha så mange neandertalere de bare ville - Brittania rules, uansett!
Som leseren selvsagt forstår: Det var en svindel. Men, kanskje på grunn av at den var så god å tro på, ble den en usedvanlig seiglivet svindel. Selv om nye funn fra Java og senere Sør og Øst Afrika fikk den såkalte Piltdownmannen (Eoanthropus dawsoni) til å se mer og mer merkelig ut, levde han i sin eget lille hjørne av menneskehetens forhistorie helt fram til etter den annen verdenskrig: I 1949 bestemte British Museum seg for å rydde opp i rotet, og aldersbestemme fossilet nøyaktig en gang for alle. Resultatet var overraskende: Mens dyrerestene som ble funnet sammen med “mannen” var en halv million år gamle, var mannens hode bare 50 000 år, og kjeven hans neppe mer enn 50!
"De mistenkte er samlet i biblioteket - men hvem gjorde det?"
Tre år senere ble spikerne slått inn for alvor: Det som i sin tid av “århundrets viktigste funn” var bare en middels avansert utført svindel! Både kraniet og kjeven var farget for å se gamle ut, tennene filt ned med et redskap av stål (metallrester satt igjen i emaljen) - og poenget med hjernen forran kroppen fikk endelig sin forklaring: Kraniet var fra et mennesket og den apeliknende kjeven var nettopp det - en apekjeve!
De 50 årene som har gått siden den gang har piltdownologene brukt til selskapsleken “who-did-it?” Vi skal ikke trekke fram alle de mistenkte, men et søk på internett vil gi deg nok av clous å fundere over.
