Forskerne mener dette er det største gjennombruddet siden monoklonale antistoffer ble oppdaget sent på 80-tallet. To tiår etter at disse stoffene ble oppdaget, er de i bruk i ti legemidler som blant annet brukes i behandling av brystkreft, skriver New Scientist.

Stort potensial

Basisen i de nye medikamentene er såkalte monoklonale T-cellereseptorer.

Forskerne mener disse stoffene har et enda større potensial til å lykkes som legemidler fordi de klarer å finne og drepe alle de syke cellene og ikke bare de 10 - 15 prosentene som oppdages av monoklonale antistoffer.

Ulike mekanismer

Kroppens immunforsvar bruker både antistoffer og T-celler til å oppdage ukjente proteiner som produseres av syke celler som kreftceller. Finner de noe som ikke stemmer, sørger de for at cellene blir drept.

De to komponentene utfyller hverandre. Antistoffene oppdager bare hele proteiner som sitter i den syke cellens membran. T-celler derimot, oppdager biter av proteiner som sitter på utsiden av de syke cellene.

De delene av T-cellene som identifiserer de ukjente proteindelene kalles T-cellereseptorer.

Masseproduksjon

Det er disse T-celle reseptorene de to legemiddelfirmaene nå vil prøve å lage legemidler av.

De tar genene til T-cellereseptoren fra menneskeceller og setter inn i bakterier for å masseprodusere akkurat den T-cellereseptoren de ønsker og som kan gjenkjenne spesifikke syke celler, som for eksempel kreftceller.

Kobles til giftstoffer

For at disse T-cellereseptorene skal kunne brukes i medikamenter, må de kobles til giftstoffer eller radioaktive isotoper som kan drepe cellen når T-cellereseptorene har funnet den.

Legemiddelfirmaene er nå i gang med å teste hvordan T-cellereseptorene oppfører seg i mus. Det vil trolig ta et par år før stoffene kan testes i mennesker.