Lotussump i Tram Chim National Park. (Foto: Morten Günther)
Ramsar-konvensjonen
Ramsar-konvensjonen er en internasjonal avtale for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker. Formålet er å begrense tap av våtmarker og bremse det økende presset på våtmarksområder. Konvensjonen skal utbre kunnskapen om våtmarkenes økologiske betydning og deres betydning for forskning og rekreasjon.
Konvensjonen ble vedtatt på et møte mellom 18 nasjoner i Ramsar, Iran i 1971, og trådte i kraft i 1975. Norge var i 1974 et av de første landene som ratifiserte våtmarkskonvensjonen. Per 2012 har 160 land ratifisert avtalen, og avtalen omfatter 2 000 verneområder, på tilsammen 192 000 km². Landene forplikter seg til å vektlegge bevaring av våtmark, samarbeide om vern av våtmark, og å opprette minst ett såkalt Ramsarområde hver. Disse områdene skal være viktige i internasjonal målestokk og skal gis et spesielt vern. Storbritannia har det største antall Ramsar-områder med 168, mens Canada har det største arealet med 131 000 km².
For tiden er det 51 Ramsarområder i Norge. Flere av disse er «våtmarkssystem» som omfatter flere separate verneområder.
Nylig ble Tram Chim National Park i Mekong-deltaet anerkjent som Ramsar-område (se faktaboks) nummer 2000 i verden.
– De fleste verneområdene i det sørlige Vietnam ligger i svært tett befolkede områder, forteller kommunikasjonsdirektør Ragnar Våga Pedersen i Bioforsk.
Interessekonfliktene er mange og det er stadig utfordringer knyttet til ulovlig jakt, eggsanking, fiske og annen type utnyttelse av naturressursene. Det er derfor av avgjørende betydning og få til en god dialog mellom verneområdene, myndighetene og lokalbefolkningen.
– Mange av verneområdene driver et omfattende kommunikasjonsarbeid, men dette er ikke strategisk forankret. Bevisstheten rundt hvordan man kommuniserer med ulike målgrupper er heller ikke alltid til stede, sier Pedersen.
Bioforsk har derfor inngått et samarbeid med Center for Biodiversity and Development (CBD) i Ho Chi Minh City for å dele erfaringer og styrke satsingen på strategisk kommunikasjon.
Økoturisme kan gi lokale inntekter
– Det er viktig at folk flest ikke bare ser på verneområdene som natur, men også som et potensiale for framtidige inntekter, forteller Pedersen.
Småskala økoturisme kan i årene som kommer bli en viktig alternativ inntektskilde for lokalbefolkningen i disse områdene.
Økoturisme i Tram Chim National Park. (Foto: Morten Günther)
– Turismen må imidlertid foregå på en bærekraftig måte og det må legges vekt på at inntektene føres tilbake til lokale guider, sjåfører, båtførere og overnattingsbedrifter framfor store nasjonale og internasjonale selskaper. Det finnes gode eksempler på at dette fungerer andre steder i verden, sier Pedersen.
Fruktbar erfaringsutveksling
I desember 2011 ble det avholdt en todagers workshop i Da Lat for å kartlegge hvilke behov nasjonalparkene har på kommunikasjonsområdet. Denne ble fulgt opp med et tredagers kurs i Dong Thap tidligere denne måneden.
Blant de 35 deltagerne var representanter for de fleste nasjonalparkene i det sørlige Vietnam, flere naturreservater, Vietnam River Network, samt CBD og Bioforsk.
– Samarbeidet med Bioforsk har vært både spennende og fruktbart. Neste mål er å utvikle en langsiktig kommunikasjonsstrategi, forteller Dr Vu Ngoc Long, direktør for CBD.
– Ved hjelp av internasjonale samarbeidspartnere og finansieringskilder ønsker vi i løpet av årene som kommer å ferdigstille et strategisk rammeverk for kommunikasjonsarbeidet i samtlige nasjonalparker og naturreservater i det sørlige Vietnam, sier han.
Tram Chim National Park
– Tram Chim National Park er det fjerde Ramsar-området i Vietnam, forteller Dr Vu Ngoc Long.
Annonse
Fra før er følgende våtmarksområder anerkjent: Ba Be National Park, Bau Sau (Crocodile Lake) Wetlands and Seasonal Floodplains og Xuan Thuy Natural Wetland Reserve.
Tram Chim National Park utgjør siste rest av et unikt våtmarkssystem som tidligere dekket omlag 700 000 hektar i provinsene Dong Thap, Long An og Tien Giang. Nasjonalparken dekker et område på 7588 hektar, om lag 19 km øst for Mekongelva.
Sarustrane (Grus antigone). (Foto: Dr. Vu Ngoc Long)
Topografien er flat og parken ligger kun en meter over havnivå. Tidligere strømmet flere bekker og elver østover gjennom området, men i dag er disse erstattet av et kunstig kanalsystem som tilfører området vann fra Mekong. Tidligere kunne hele området være oversvømt i opptil sju måneder av gangen.
I dag dreneres vannet raskere. Vannstanden i kanalene begynner å stige i juni når regnsesongen starter. Mellom september og desember har nasjonalparken en vannstand på 2–4 meter.
Siden midten av 1980-tallet er det bygget et omfattende nettverk av diker og sluser rundt nasjonalparken. Hensikten har vært å ta vare på flomvannet lenger og å unngå at området tørker helt opp i tørre perioder.
Vegetasjonen i Tram Chim består av en blanding av sesongoversvømte gressletter, skoger av tetrær og åpen lotussump. Området huser i dag drøyt 130 plantearter, 40 fiskearter og 147 fuglearter hvorav 13 regnes som truet av utryddelse.
En av karakterartene i nasjonalparken er sarustranen som opptrer hvert år i den tørre årstiden. Andre interessante fuglearter som forekommer i Tram Chim er skjeggslangehals, småadjutant, beltedvergand, riksesnipe, fasanbladhøne, beltestork og risvever.
Man mistenker også at den sjeldne bengaltrappen kan hekke i området.
Tram Chim National Park spiller en viktig rolle ved å redusere de negative effektene av flomvann på omkringliggende jordbruksområder. Parken er en av de best utviklede og velkjente områdene for økoturisme i Mekong-deltaet.
Nasjonalparken har allerede enkle turistfasiliteter og har tidligere tatt imot mange besøkende.
