Bildet viser fem barn med ryggen til.
Svenske barn på vei til skolen.

Slik var det å gå til skolen for over 100 år siden

Et stort problem var at mange av barna hadde så dårlige sko, skriver svenske forskere.

For snart 300 år siden måtte barn i Norge begynne i skole for å lære å lese og skrive. Kristendomsfag var også viktig.

I snart 150 år har det stått i Norges lover at foreldrene må sende barna sine til skolen. Før det foregikk undervisningen ofte hjemme hos folk.

Lang skolevei

Omtrent sånn var det også i Sverige. Tre svenske forskere har derfor sett på hvordan det var for barn å gå fram og tilbake fra skolene for mellom 150 og 100 år siden.

Ofte var skoleveien lang. 

Mange barn måtte gå gjennom skogen. Om vinteren var det både mørkt og kaldt.

Var de voksne redde for barna sine? Eller brydde de seg lite?

Foreldrene var engstelige

Mange foreldre var engstelige for at noe skulle skje med barna på skoleveien, finner forskerne ut.

Aviser skrev om lange skoleveier som et problem. Foreldre kjempet ofte for å få en skole nærmere der barna bodde.

Spesielt barn fra fattige familier på bygda hadde ofte lang skolevei. Det var nemlig de fattigste som ofte bodde lengst unna sentrum i bygda, med kirken, butikken – og skolen.

Forskerne finner ut at også mange lærere var bekymret for barna. En lærer skriver at:

«På veldig harde dager med snøstormer må man ikke forundre seg over at noen av barna ikke kommer til skolen. Det som heller forundrer meg er at barna modig tar seg til skolen på disse snørike dagene. Av bekledning er det ofte manglende sko som gjør at barn må holdes hjemme. Og om tærne stikker ut av en sko, så begynner raskt foten å blø på den frosne og steinete bakken.»

Dårlige sko

Særlig dårlige sko hos barn fra fattige familier, er noe de tre svenske historikerne finner ut at mange forteller om for mellom 150 og 100 år siden.

Bildet viser tre barn på vei gjennom skogen.
Ofte var det langt å gå til skolen. For noen barn gikk turen gjennom skogen. Da var det bra å ha noen å gå sammen med.

Noen ganger skrev lærere innlegg i avisen hvor de ba folk om å gi klær og sko til de fattigste barn. 

Andre skoler lånte ut sko til barna.

Særlig for de minste barna, ble det ofte brukt som en slags løsning å ha skole bare annenhver dag.

En annen løsning var å holde skolen stengt på de kaldeste dagene om vinteren.

Barna gikk i flokker

De svenske forskerne finner også fortellinger om gummor (gamle svenske damer) som lot barna få komme inn i huset sitt på vei hjem fra skolen, for å varme seg litt og tørke våte votter.

Barna slo ofte følge med hverandre og gikk i flokk langs skoleveien. 

Små barn fikk ofte ta følge med de litt større barna. Noen ganger måtte de større barna vente med å gå hjem fra skolen til de minste barna var ferdige og kunne slå følge.

Morro på hjemveien

Når forskerne leser nedskrevne minner fra skoleveien, så ser de at det var på hjemveien at barn også fant tid til litt lek og moro.

På vei til skolen var det ofte mer travelt.

Noen lærere pekte ut en ordensmann som skulle holde oppsyn med de andre barna på skoleveien. Ordensmannen måtte rapportere til læreren om de andre barna ikke gikk ordentlig hjem. Eller om de glemte å hilse på en voksen de møtte langs veien.

Kilder:

En artikkel i tidsskriftet Norwegian Journal of Geography: «Walk a mile in someone else’s shoes: The difficult school route and how it was managed during the emergence of the Swedish folkskola 1840–1930.» 2022

En artikkel i det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg: «Somliga gick till skolan i trasiga skor», 2024

Powered by Labrador CMS