Jens-Christian Haug Eriksson ved Institutt for kirurgiske fag ved UiB, tror at influensavaksinasjonen kan bli enda bedre enn i dag.

Han er den første som har studert hva som skjer med immunforsvarsceller i neseslimhinnen etter influensavaksine hos mennesker.

– Det ser ut som at norsk standardvaksine som blir gitt med sprøyte ikke klarer å stimulere neseslimhinnen.

– Siden influensa først og fremst smitter gjennom nesen, kan dette være grunnen til at den vanlige influensavaksinen ikke gir optimal effekt, sier Eriksson.

Effektiv nesespray

I sin nylig avlagte ph.d.-avhandling utførte han undersøkelser på pasienter som skulle fjerne mandlene.

– Det vi fant var overraskende. Undersøkelsene viste at voksne har et høyt nivå av influensaspesifikke antistoffproduserende celler i neseslimhinnen, men at influensavaksine som blir satt med sprøyte i overarmen kun ga en tydelig immunrespons i blod, spytt og halsmandler, men ingen sikker respons i nesen, forteller Eriksson.

Ny forskning fra USA viser at nesesprayvaksine som gir immunrespons i nesen gir opp til 50 prosent bedre beskyttelse hos barn mellom to til syv år, enn sprøytevaksine mot influensa. Men denne vaksinen er ikke tilgjengelig i Norge.

– For eksempel gir nesesprayvaksine som brukes i USA bedre effekt enn sprøytevaksine ved at den gir veldig god immunrespons i nesen.

– Men den gir mindre immunrespons andre steder i kroppen, enn sprøytevaksinen. Det ideelle hadde kanskje vært en kombinasjon av disse vaksinene, tror Eriksson.

Eriksson håpte å få studere effekten av neseslimhinnevaksiner på mennesker i sitt forskningsprosjekt. Men det lot seg ikke gjøre på grunn av vanskeligheter med lisensiering.

Ny vaksine hvert år

Erikssons forskning bidrar til å forstå hva som skjer ved influensavaksinering. Hvert år herjer influensavirus landet. Siden viruset stadig endrer seg, er det nødvendig med en ny vaksine hvert år.

– Resultatene fra studien vil forhåpentlig bidra med kunnskap om hvordan influensavaksinen virker, og derav utvikling av nye vaksiner. Håpet er å finne vaksiner som dekker alle variantene, sier Eriksson.

Potensiell krise

Selv om influensa ikke er farlig for de fleste av oss, rammer viruset hardt de eldste og de med alvorlige tilleggsykdommer. Dessuten er det bekymring knyttet til utbredelse av fugleinfluensa.

– Grunnen til at fugleinfluensa ikke har blitt en pandemi enda, er fordi viruset smitter svært dårlig mellom mennesker. Men i verste fall kan fugleinfluensaviruset mutere, slik at det smitter lett mellom mennesker.

– Siden fugleinfluensa per i dag har en dødelighet på 60 prosent, snakker vi om en potensiell krise, sier Eriksson.

Bedre rustet enn noen gang

Eriksson kan likevel berolige oss med at utgangspunktet for å ta seg av en eventuell pandemi er bedre enn noen sinne i historien.

– En mener at Spanskesyke-viruset som herjet i 1918 var en variant av fugleinfluensa. Siden forskere har klart å kartlegge dette viruset, er det mulig å studere hvilke faktorer som gjør at fugleinfluensa tilpasser seg mennesker.

– En kan sammenligne hvordan dagens virus forandrer seg i forhold til Spanskesyke-viruset. Slik sett er en bedre utrustet til å forutsi om de nye virusene kan medføre fare for en ny pandemi.

– I tillegg til virusovervåkning, er kunnskapen og den tilgjengelige medisinske behandlingen mye bedre nå enn noen gang, forteller Eriksson.