Det er ti år siden forskning.no sist besøkte den internasjonale romfartskongressen.

Vårt møte med kinesisk romfart den gangen i Houston var en enslig kineser bemannet en liten stand.

Han kunne ikke svare på et eneste spørsmål om det kinesiske romprogrammet. Isteden bød han på fargerikt innpakkede drops og freste av sinne.

På nesten uforståelig engelsk fikk han formidlet hva som var galt. Store deler av den kinesiske romdelegasjonen var nektet innreise i USA fordi de hadde militær rang.

Til amerikanernes unnskyldning må sies at dette var året etter 9/11, og alle var på tuppa.

Taikonaut

Ti år seinere, i Napoli, står en 33 år gammel kinesisk major på podiet og smiler. Liu Yang kommer fra flyvåpenet i Folkets frigjøringshær, med 1680 flytimer som transportflyger bak seg.

Da romskipet Shenzhou 9 koblet seg sammen med mini-romstasjonen Tiangong-1, det himmelske palasset, var hun en av tre taikonauter ombord.

Ordet taikonaut kommer av taikong, verdensrom på kinesisk. Og kineserne har ikke bare sitt eget ord for romfarer. Romfartsdignitærene ordlegger seg også på sin egen måte når de møter verden. Like viktig som det som sies, blir det som ikke sies.

En liten feil for ett menneske

For når lederen av China Manned Space Engineering Office, Wang Zhaoyao, går på podiet, kommer det lite annet ut av ham enn det man kan ha lest på Wikipedia.

Jo forresten, en detalj avslører han. Etter oppskytningen fra Jiuquan i Gobiørkenen 16. juni 2012, måtte banen til Shenzhou 9 løftes før romskipet kunne dokke med Tiangong-1, fordi Long March 2F-raketten sendte romskipet inn i en feil bane.

En feil! Det er svært sjelden kinesiske romfartsmyndigheter fortelle om en feil. Det er også et stort skritt framover for en ny åpenhet.

Fryd og gammen

Men så lukker det seg til igjen. To dager etter oppskytningen, 18. juni, dokket romskipet med Tiangong-1, styrt fra jorda. Ingen problemer.

Seks dager seinere dokket romskipet på nytt, denne gangen styrt manuelt for første gang, av taikonauten Liu Wang. Fortsatt ingen problemer.

Liu Yang forteller om sine opplevelser i verdensrommet. Hun gjorde vektløse øvelser i den stiliserte kampkunsten tai chi, og øvde på å knyte knuter i fristunder. Alt er fryd og gammen.

De viser frem en video med redigerte høydepunkter, til pompøs Hollywoodmusikk. Taikonautene gjør eksperimenter ombord på Det himmelske palass.

Da generalsekretæren i Kinas kommunistiske parti, Hu Jintao, snakker med de tre taikonautene, gjør de stram, synkron honnør foran fjernsynskameraet.

Rundslengt

Men da videoen viser landingen 29. juni, skjer det noe. Vi ser en romkapsel som slingrer voldsomt under den store fallskjermen.

Hvordan er det å bli slengt rundt der inne? Hun har det vel ikke helt topp akkurat da?

Da bildene viser en smilende Liu Yang bli båret ut av kapselen og plassert i en stol der ute i beitelandet på høysletta i Mongolia, bryter en spontan applaus ut.

Smilende ansikt mot verden

Hvor tilkjempet var smilet hennes den gangen, og hvor tilkjempet er det her i den store kongressalen i Napoli, hvor hun blir omringet av autografjegere mens hun går mot utgangen, tett fulgt av tolk og sjefer?

Et spørsmål fra salen var avklarende: Dette er jobben hennes. Hun skal være kinesiske romfartmyndigheters smilende ansikt mot verden, nå som hun har vært første kinesiske kvinne i rommet.

- Hva skal du gjøre videre? spør journalisten fra space.com, og håper på et svar tungt av faglige detaljer.

- Trene mer, og møte mennesker, smiler Liu Yang, og forsvinner ut i det ytre rom, nærmere bestemt foajeen utenfor.

Hverdagen kommer

Der strener en mann i femtiårene forbi. Han ser lett stresset ut, men ingen legger merke til ham i mengden.

Det er Christer Fuglesang, den svenske astronauten som var Mission Specialist på den internasjonale romstasjonen i 2006.

Hverdagen i verdensrommet - og i foajeen - har begynt. Og den kommer nok for Liu Yang og de andre taikonautene også.

Neste år er Kina vertskap for Den internasjonale romfartskongressen. Da kan de kanskje bli litt mer hverdagslige, og fortelle litt mer?