Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
– Turnus er en viktig faktor for å forklare konflikter som oppstår mellom arbeid og familie blant sykepleiere, sier seniorforsker Bente Abrahamsen ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har undersøkt forholdet mellom arbeid og familieliv blant kvinnelige sykepleiere som bor med familie, enten det er med mann og barn, som aleneforsørger eller i et parforhold.
Sykepleierne som jobber deltid oppgir at det er like slitsomt å kombinere arbeid og familieliv som sykepleierne som jobber heltid.
– Dette er et litt overraskende funn, sier Abrahamsen. – En skulle vente at det var sammenheng mellom antall timer på jobben og hvor lett eller vanskelig det er å kombinere arbeid og familie.
Turnus ulikt fordelt
Studien tar hensyn til faktisk arbeidstid, så en deltidsstilling med tilstrekkelig mange ekstravakter kan i sum utgjøre en heltidsstilling. Turnus, arbeid som foregår utenom normal arbeidstid (kl. 06-18), er svært utbredt i helsesektoren.
– Turnusbelastningen er ulikt fordelt mellom deltids- og heltidsstillinger, sier Abrahamsen.
– De som jobber deltid har oftere en tyngre turnus med mange ekstravakter og dermed en uforutsigbar arbeidstid. Da blir arbeidet mer slitsomt enn de kanskje hadde tenkt seg, sier hun.
Ubekvem arbeidstid
Heltidsstillinger er i større grad kun dagarbeid, mens over 80 prosent av de som jobber deltid oppgir at de har ubekvem arbeidstid.
– Det betyr at mange sykepleiere jobber på tidspunkt hvor barnehage og skole er stengt. Det kan være vanskelig å følge opp barna på fritidsaktiviteter eller være sammen med familien på tidspunkt da de fleste andre har fri fra jobb.
– Familiesituasjonen har også mye å si. Deltidsarbeidende har ofte flere og yngre barn, og dermed en mer krevende familiesituasjon. En tung turnus er vanskelig å kombinere med et krevende familieliv, sier Abrahamsen.
Andre undersøkelser viser at eldre og mer erfarne sykepleiere sjeldnere jobber turnus og oftere jobber i de attraktive dagarbeidstillingene.
Ufrivillig deltid
I Norge er det gode muligheter til å velge deltidsarbeid som sykepleier. Over halvparten av norske sykepleiere jobber deltid, og den viktigste begrunnelsen er ønsket om å ha mer tid og overskudd til familien.
– Denne undersøkelsen viser at deltid kan være mer krevende enn det vanligvis antas, sier Abrahamsen.
Mange jobber også ufrivillig deltid.
– Det er helt tydelig at deltidsarbeid ikke løser alle tidskonfliktene mellom jobb og familie, sier hun.
Annonse
Likt og ulikt i Finland
Abrahamsens undersøkelse sammenligner norske sykepleiere med finske.
– Finske sykepleiere jobber i gjennomsnitt mer enn norske, og det finnes nesten bare heltidsstillinger. Likevel oppgir de samme belastning og konfliktnivå som de norske.
I motsetning til i Norge blir turnusen i Finland mer likelig fordelt mellom sykepleierne. Nesten alle har en viss grad av kveld- og nattarbeid, og det er vanlig å jobbe annenhver helg.
I Norge er normen å jobbe hver tredje helg.
Få konflikter i Norden
Abrahamsen var medlem av Skift- og turnusutvalget (NoU 2008:17). Et av utvalgets forslag har nylig blitt innført.
– Sykepleierne får nå gradvis kompensasjon for ubekvem arbeidstid. De får altså redusert antall arbeidstimer i forhold til hvor mange ubekvemme vakter de tar, sier hun.
Selv om det kan være vanskelig for den enkelte å balansere jobb og privatliv er det generelt lavt konfliktnivå mellom arbeid og familie i Norge og i de andre nordiske landene. De nordiske landene skiller seg ut blant de europeiske som land der det er godt tilrettelagt for kvinner å være yrkesaktive også når de har små barn.
– I Norge har vi god dekning av barnehageplasser og gode permisjonsordninger. Dessuten har likestillingen kommet lenger i Norge enn i mange europeiske land, sier Abrahamsen.