Professor i eksperimentell virologi Allan Randrup Thomsen og lektor i infeksjonsimmunologi Jan Pravsgaard Christensen fra Det Sundhedsvidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet, tar her livet av de ti mest seiglivede feiloppfatningene om influensa og forkjølelse.

Myte 1: Influensa er bare en hard omgang med forkjølelse.

Fakta:

– En mild influensa kan ligne en forkjølelse, forklarer Jan Pravsgaard Christensen. – Men det er helt ulike virusfamilier som står bak de to sykdommene. Det vi kaller influensa og forkjølelse er to forskjellige sett med kliniske symptomer, det vil si immunforsvarets reaksjon på de to forskjellige virusfamiliene.

– Forkjølelsessymptomer forårsakes ofte av at virusfamiliene picornavirus og coronavirus, som hver omfatter mange varianter, forteller professor Allan Randrup Thomsen.

– Influensasymptomene derimot forårsakes av virusfamilien orthomyxovirus, som omfatter slektene influensa A, som blant annet inneholder fugleinfluensa H5N1, og denne sesongens utgaver av H1N1 og H3N2, B, C og det nyoppdagede orthomyxovirus D, som riktignok ikke gir influensa. Hver av disse slektene har forskjellige underarter.

• Les også: Influensa? Sannsynligvis er du «bare» forkjølet

Typiske forkjølelsessymptomer er rennende eller tett nese, irritasjon og nysing, og ofte røde, rennende øynte, lett trykk over bihulene, men ingen vesentlig temperaturstigning eller generell sykdomsfølelse.

Høy feber og en voldsom generell påvirkning på kroppen er ofte en del av influensasymptomene, som dessuten omfatter kuldeskjelvinger, muskelsmerter, hodepine, tørrhoste, hals- og brystsmerter og generelt ubehag, eventuelt kvalme og oppkast. I mer alvorlige tilfeller kan influensa føre til lungebetennelse, som kan være farlig særlig for små barn og eldre.

Forkjølelse og influensa har visse symptomer til felles, og i lettere tilfeller kan influensa ligne forkjølelse. Men influensa er en mer alvorlig sykdom, og skyldes en helt annen familie av virus.

Myte 2: Man kan få influensa av en influensavaksine

Fakta:

– Nei, nei og atter nei, svarer Allan Randrup Thomsen.

– Det er ikke levende virus i en influensavaksine. Man har knust og vridd viruset i småstykker, så det er helt dødt. Dessuten inneholder ikke vaksinen hele virus, men utvalgte komponenter, som immunforsvaret er i stand til å gjenkjenne og deretter lage seg beskyttelse mot, hvis du senere skulle bli utsatt for det levende viruset. Man kan få noen symptomer etter vaksinesprøyten.

– Det er for eksempel helt normalt at man hovner opp og blir øm i et område rundt stedet vaksinen ble satt, og i sjeldne tilfeller også lett feber. Det er faktisk et godt tegn. Det viser at immunsystemet er i gang med å oppdatere seg, sier Thomsen.

• Les også: Gravide reagerer sterkere på influensa

Denne myten er en av de mest seiglivede vandrehistoriene om influensa. Historiens overlevelseskraft skyldes antagelig at folk ikke alltid kan skilne mellom influensa- og forkjølelsessymptomer. Eller de tror at influensavaksinasjon også beskytter mot forkjølelser. Eller de oppfatter den mulige lette feberen som kan oppstå etter vaksinasjonen som en omgang med influensa. Det er imidlertid to helt forskjellige ting, og det er viktig å skille mellom dem.

Er du blitt smittet med influensavirus et par dager før du tar vaksinen, så er du ikke beskyttet av vaksinen. Og blir du smittet med forkjølelsesvirus og blir syk, så er det fordi en influensavaksine ikke beskytter mot forkjølelse.

Det er like umulig å få influensa av en influensavaksine, som det er for en fantomtegning av en forbryter å begå lovbrudd.

Myte 3: Man overfører bare influensa- og forkjølelsessmitte så lenge man hoster og nyser.

Fakta:

Du kan smitte andre, så lenge du har viruset i kroppen.

– Mengden av virus man utskiller er naturligvis størst og man sprer det mest, når man hoster og nyser, forteller professor Allan Randrup Thomsen.

– Men man kan skille ut både influensa- og forkjølelsesvirus uten å ha symptomer. Normalt viser de første influensasymptomene seg 3-4 dager etter at man er smittet med influensavirus. Når det gjelder forkjølelse, dreier det seg om 1-3 dager. Og i dette tidsrommet er man også smittsom.

• Les også: Stress kan gjøre deg forkjølet

– Typisk kan man også smitte andre et par dager etter at sykdomssymptomene er borte. Så det er faktisk et argument for at man i prinsippet skal bli en dag lenger hjemme i sykemelding enn symptomene varer. Og arbeidsplassens ”helter”, som sleper seg syke og dårlige inn på kontoret, selv om de har symptomer, er jo i virkeligheten de største smittesprederne, og de burde bli hjemme av hensyn til andre, sier Thomsen.

Myte 4: Har jeg akkurat hatt influensa, behøver jeg ingen vaksinasjon før om et år.

Fakta:

– Ofte sirkulerer to typer A-influensa og én type B, forklarer Allan Randrup Thomsen. – Det er grunnen til at hvert års influensavaksine innholder beskyttelse mot to-tre forskjellige influensavirus. Men har du vært infisert med den ene typen av A-influensa, og den neste A-varianten eller B-typen kommer, så er du ikke beskyttet hvis du ikke er vaksinert.

En influensainfeksjon skaper beskyttelse mot akkurat den varianten av influensavirus man har vært utsatt for. Men fordi viruset muterer stille og rolig i løpet av et år, og nye varianter dukker opp, er en influensasykdom ikke noe langvarig beskyttelse. Det samme gjelder influensavaksinen, og man skal derfor ha et nytt ”skudd” hvert år.

Myte 5: Antibiotika og C-vitamin kan forebygge eller behandle forkjølelse og influensa.

Fakta:

– Antibiotika bekjemper bakterier og har derfor absolutt ingen effekt på virusinfeksjoner, forteller Allan Randrup Thomsen. - Det samme gjelder urteuttrekk, peppermyntepulver og den slags. Det finnes ingen overbevisende dokumentasjon på at de verken forebygger eller behandler forkjølelse og influensa.

Myten om at man kan overdosere seg vitaminmessig fra forkjølelse kan ha en enkel forklaring.

– Både A- og C-vitaminmangel øker din infeksjonsrisiko, sier Allan Randrup Thomsen. - Og det er derfor mulig at noen har trodd at man kan snu denne årsakssammenhengen rundt. Men kroppen kan kun oppta sine 100 prosent daglige C-vitamin og ikke mer.

– Man kan ikke C-vitamin-overdosere seg fra forkjølelse, sier Jan Pravsgaard Christensen. - Men det finnes et virksomt middel mot influensa – de såkalte neuraminidasehemmerne, som for eksempel tamiflu. Det er bare viktig at man begynner å ta middelet så fort som mulig etter at man er blitt infisert med influensavirus.

Disse stoffene setter seg på et enzym på overflaten av influensavirus, så det ikke kan spre seg. Derfor er det viktig at du går i gang med behandlingen så snart du oppdager de første influensasymptomene, eller har grunn til å tro at du er blitt smittet med influensa.

Legg merke til at neuraminidasehemmerne retter seg mot et enzym på overflaten av influensaviruset, og har derfor ingen effekt på forkjølelsesvirus.

Myte 6: Vaksiner er farlige

Fakta:

– Vaksiner er ikke farlige, men de har bivirkninger som enhver annen medisinsk behandling, slår Allan Randrup Thomsen fast. - Bivirkningene vises kanskje tydeligere ved vaksiner, fordi vi tar et friskt menneske og behandler det. Får derimot en syk pasient en behandling, er nok han eller hun mer tilbøyelige til å akseptere visse bivirkninger.

– Sammenligninger vi bivirkninger av vaksine med den naturlige varianten av sykdommer, kommer ingen vaksiner i nærheten av farenivået på den naturlige infeksjonen.

– Det amerikanske senteret for sykdomskontroll (CDC) lagde i 2002 en undersøkelse av risikoen for fatale følger ved vaksinasjoner, forteller Jan Pravsgaard Christensen. – Den var så lav at den ikke kunne estimeres.

Årsaken til denne vandrehistorien kan kanskje finnes i de tidspunktene i et menneskes liv, da vi blir vaksinert. Som allerede nevnt kan en influensavaksinert person få en forkjølelse to dager etter vaksinasjonen, og kanskje tro at det er vaksinens skyld.

Vi får mange vaksiner som barn, og det er på det samme tidspunktet i våre liv som vi er særlig sårbare overfor infeksjoner, fordi immunforsvaret ennå ikke har kommet ordentlig i gang.

– Det har fått noen mennesker til å koble sammen for eksempel kikhostevaksinen med hjerneskade, forklarer Allan Randrup Thomsen. - Danske helsemyndigheter prøvde å flytte tidspunktet for vaksinering, for å undersøke om det virkelig var så voldsomme bivirkninger, for i så fall skulle de to følge hverandre. Det skjedde ikke. Men man vaksinerer mot kikhoste på et tidspunkt i barnets liv, da kramper og spastisk lammelse kan oppstå som følge av hjerneskader. Og så ble vaksinen ”merket” som årsaken, selv om en vaksine ikke kan gi hjerneskader. Det samme gjelder for eksempel autisme og krybbedød: noen har hevdet at vaksiner kan gi autisme hos små barn eller direkte forårsake krybbedød.

– Det er klart at når vi vaksinerer barn i de første 15 månedene av deres liv, da krybbedøden inntreffer, så kan folk få den feilaktige oppfatningen at det er en sammenheng, forteller Jan Pravsgaard Christensen.

– Men det har ikke mer for seg enn å hevde at bilulykker skyldes at folk har spist loff til frokost. Det har mange gjort, men det er ikke derfor de kjører ut.

En variant av denne myten er: ”vaksiner virker ikke”.

Men influensavaksinen virker hos 60-70 prosent av voksne mennesker som lar seg vaksinere. Dessuten er influensavaksinen designet for å beskytte mot de verste og farligste symptomene, som oppstår når virus trenger langt ned i åndedrettsorganene.

Myte 7: Man skal vaksineres før desember, ellers virker ikke vaksinasjonen.

Fakta:

– Man skal helst la seg vaksinere allerede i oktober og november, før influensasesongen begynner, forteller Allan Randrup Thomsen. – Det går noe tid, opp til en uke, fra man har fått sprøyten og til immunforsvaret er helt oppdatert og kroppen beskyttet. Men det betyr ikke at det er for sent å la seg vaksinere i desember eller januar for den saks skyld. Du skal bare være klar over at det går noe tid fra du får vaksinasjonen til den virker, og i det tidsrommet er du fortsatt sårbar.

Det tilsvarer å laste ned det siste virusbeskyttelsesprogrammet til din datamaskin. Det virker ikke, før du har brukt tid på å installere programmet og det kjører.

Myte 8: Influensavaksine er kun for eldre mennesker og folk med svake immunsystemer.

Fakta:

– Eldre og barn er den primære målgruppen, for de blir mest syke og kan dø, forteller Allan Randrup Thomsen. – Men så kommer den gruppen av personer som omgås svake og syke mennesker, de bør også la seg vaksinere. Sykepleiere, leger, i det hele tatt helsepersonell, så de ikke blir smittebærere i forhold til svake pasienter.

– Og det er verdt å påpeke at det kan være friske smittebærere, sier Jan Pravsgaard Christensen.

– De er ikke syke, går på jobben hver dag og risikerer og smitte andre rundt seg. Eller de er av den oppofrende typen, som ikke vil utsette vakter og ”svikte” pasientene, og går på arbeid selv om de har influensa.

Myte 9: Man blir bare forkjølet og får influensa i vinterhalvåret.

Fakta:

De forskjellige variantene av forkjølelse- og influensavirus beveger seg langsomt rundt jorden i forskjellige bølger.

– Det er nok større sannsynlighet for å få influensa eller bli forkjølelse i vinterhalvåret, forteller Allan Randrup Thomsen.

Vi er mer innendørs, vi står tettere pakket på offentlig transport, og så er det nok også en liten effekt av at virus – både forkjølelses- og influensavirus – overlever bedre i kulde. Influensa og forkjølelse smitter ofte ved at en pasient hoster eller nyser i sin hånd, og avsetter virus, enten ved å ta en annen person i hånda, eller på dørhåndtak, utendørs minibanker og så videre. Og der kan virus overleve lengre om vinteren eller om sommeren.

– Vår influensasesong ligger på vinterhalvåret og du kan betrakte det som bølger, sier siger Jan Pravsgaard Christensen. - Har vi akkurat hatt en bølge, så går det tid før en ny når oss. Men det betyr ikke at du ikke kan bli forkjølet eller få influensa om sommeren.

Myte 10: Man blir ikke lettere forkjølet av å fryse.

Fakta:

– Den primære veien for forkjølelsesvirus inn i kroppen er gjennom nesen, forklarer Allan Randrup Thomsen.

– Samtidig er det viktig å huske at immunsystemets forsvarsceller, som antistoffene, kommer seg rundt i kroppen via blodbanene. En amerikansk undersøkelse har vist at hvis du avkjøler føttene, gir det en større risiko for å utvikle forkjølelsessymptomer. Forklaringen er kanskje at avkjøling kan føre til mindre blodgjennomstrømning i slimhinnen i nesen. Kulden får blodbanene til å trekke seg sammen, og blodet trekkes dermed vekk fra ekstremiteter som hender, ører og nese for å beskytte og varme hjerne og hjerte. Men mindre blod i neseslimhinnene betyr færre immunceller til å patruljere og bremse en mulig invaderende forkjølelsesvirus.

Det er altså ikke kulden som sådan, som gir deg forkjølelsessymptomer, men hvis virus er i ferd med å invadere deg, er du mer sårbar hvis du fryser.

Referanse

Claire Johnson, Ronald Eccles (2005): Acute cooling of the feet and the onset of common cold symptoms. Family Practice; 22: 608-613.

Reid AH, Fanning TG, Hultin JV, Taubenberger JK (1999). Origin and evolution of the 1918 “Spanish” influenza virus hemagglutinin gene. Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 96 (4): 1651-6. doi:10.1073/pnas.96.4.1651

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av forskning.no