Studieinstitusjonene er i dag finansiert gjennom en basisdel og en resultatbasert del. Nå ønsker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) å øke den resultatbaserte delen av finansieringen.

– Vi vil at finansieringssystemet skal stimulere til høyere kvalitet og bedre prioriteringer. Derfor vil vi at mer av midlene skal fordeles basert på resultater, sier Isaksen til NTB.

Isaksen presenterte tidligere denne uken en ny strukturreform for landets høyskoler og universiteter. Målet er at brorparten av dem skal slå seg sammen i større enheter.

Fredag ble rammene for det nye finansieringssystemet knyttet til reformen, lagt fram. Endelig utforming av finansieringssystemet vil bli presentert i forslag til statsbudsjettet for 2016.

Måles på kriterier

Hvor mye penger institusjonene vil få, vil avhenge av hvor godt de gjør det på ni utvalgte kvalitetskriterier.

Institusjonene vil blant annet bli målt på hvor mange av studentene som gjennomfører en påbegynt grad, hvor mange som tar deler av utdanningen i utlandet, hvor mye institusjonens forskere får publisert i vitenskapelige tidsskrifter og i hvilken grad de samarbeider med andre forskere, nasjonalt og internasjonalt. Hvor stor andel forskningsmidler de klarer å skaffe og hvor flinke de er til å finne eksterne oppdrags- og bidragsinntekter, vil også ha betydning for hvor mye penger de får fremover.

Departementet vil også premiere studiesteder som får fram verdensledende forskningsmiljøer.

– Vi straffer ikke de små institusjonene med den nye modellen, men vi mener store institusjoner har en bedre mulighet til å gjøre det godt på disse kriteriene sier Isaksen.

– Urettferdig system

Senterpartiet er skuffet over at det de kaller en urettferdighet i dagens finansieringssystem, ikke er rettet opp. Utdanningspolitisk talskvinne Anne Tingelstad Wøien i Sp peker på at institusjonene får sine basisbevilgninger basert på utdaterte tall fra 2000.

Det betyr at institusjoner som skåret lavt for 15 år siden, men har løftet seg siden, ikke blir belønnet for framgangen. Dermed får de en lavere basisbevilgning enn de skulle hatt ut fra dagens situasjon, mener Wøien.

Hun sier dette særlig rammer små høyskoler, mens de store universitetene tjener på ordningen.

– Det betyr at regjeringen på sikt presser fram tvangssammenslåing av høyskoler, sier Wøien til NTB.

Isaksen sier han mener skjevheten i systemet vil bli rettet opp over tid ved å gå over til et mer resultatbasert system.

Savner finansieringsforslag

Arbeiderpartiet reagerer på at stortingsmeldingen ikke inneholder et ferdig forslag til fremtidig finansieringssystem for sektoren.

– Kunnskapsministeren lar noen av de viktigste spørsmålene stå ubesvart. Det er uforståelig at regjeringen legger fram en melding om struktur i universitets- og høyskolesektoren som ikke inneholder forslag til fremtidig finansiering, sier Trond Giske, leder for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har varslet at forslag til nytt finansieringssystem vil bli lagt fram sammen med statsbudsjettet for 2016.

– Det er en dårlig fremgangsmåte for å få universitets- og høyskolesektoren til å ta gode og velfunderte valg for kvalitet og utvikling, sier Giske.

Han mener Isaksen heller ikke leverer når det gjelder de varslede endringene i styring og ledelse.

– Det er for svakt at kunnskapsministerens eneste forslag er å erstatte valgte rektorer med tilsatte. Det er god ledelse og ledelseskultur på fakultetene, avdelingene og instituttene som er forutsetningen for å heve kvaliteten på undervisning og forskning, sier Giske

Oppdatert 27.3.15 kl. 16.35.