Ekspertene enes om at bromerte flammehemmere kan skade både mennesker og miljø. Men hvor mye er det egentlig av dem der ute? Norske forskere utvikler en ny metode for å finne ut akkurat det.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er ikke første gang vi har opplevd det: superstoffene som gjør hverdagen enkel og praktisk, viser seg å ha noen mindre heldige innvirkninger på helsa og miljøet.
Skumle forkortelser som DDT og PCB har knapt rukket å blekne bort fra krigsoverskriftene, før nye kommer til. Det siste bidraget på farlig-stoff-fronten er PBB, PBDE og slektningene deres. Eller bromerte flammehemmere, om du vil.
Det ser nemlig ut til at disse brannhemmende stoffene har omtrent de samme uheldige virkningene som PCB, og den samme leie tendensen til å henge rundt i miljøet og samle seg i næringskjedene. Problemet er bare at ingen aner hvor mye flammehemmere som vaker rundt der ute, eller nøyaktig hvor de oppholder seg.
Nå utvikler imidlertid forskere ved Norges landbrukshøgskole (NLH) en bedre metode for å finne stoffene, ved hjelp av en av landets mest avanserte maskiner.
Finner molekyler
- Hvis ikke dette instrumentet klarer å finne stoffet, er det forsvinnende lite av det i prøva di, smiler forsker Dag Ekeberg, og klapper vidunderet på hodet. Dette er nemlig et høytoppløsende gasskromatografimassespektrometer.
For alle som synes det høres ut som gobligokk (altså 99 prosent av befolkningen) kan vi opplyse at det dreier seg om et superfølsomt måleinstrument som sorterer alle molekylene i ei prøve etter hvor tunge de er. Tyngden forteller akkurat hvilke stoffer det er snakk om, og dermed kan man kikke spesielt etter den karakteristiske vekta til kjemikalier man er på leiting etter.
- Det trengs bare noen få molekyler av et stoff for at massespektrometeret skal finne det, forteller Ekeberg. Nå tester forskerne systemet med biter av gardiner og sofatrekk, for å finne den optimale målingsteknikken.
Lokale målinger
- Det er gjort andre typer målinger av større områder, for eksempel i Mjøsa, sier Ekeberg. Men vi vil også kunne analysere prøver fra nærmiljøet, og finne selv små mengder av flammehemmere i klær, møbler, mat og jordsmonn.
Forskerne satser på å forske fram en metode som både samfunnet og enkeltpersoner kan ha nytte av, og håper å ha et brukbart produkt på markedet om ett og et halvt år.
- Få har brydd seg noe særlig om bromerte flammehemmere før, men nå har EU bestemt at landene skal kartlegge utbredelsen i miljøet. Håpet er nok at kartlegging kan hjelpe oss å holde uhumskheter som PBB og PBDE unna miljøet i framtida.
Og skulle det hjelpe mot DDE også, sier vi ikke nei takk til det heller.