Av og til står politiet overfor dødsfall der det er vanskelig å bestemme identiteten til liket.

Nå har danske forskere funnet en metode som gjør det mulig å bestemme alderen til den døde, noe som kan lette identifiseringen betraktelig.

Det går fram av en studie som nylig er publisert i nettpublikasjonen PLoS ONE.

Spesiell egenskap

Linsene i øynene våre er bygget opp av et protein som kalles krystallin. Proteinet er transparent, og lar lyset slippe gjennom slik at vi kan se.

Først når vi er mellom ett og to år gamle er krystallinet i øynene ferdig utviklet.

Til gjengjeld forblir krystallinet deretter uforandret gjennom hele livet.

Det er denne spesielle egenskapen forskerne innenfor kriminalteknisk etterforskning, patologi og fysikk har utnyttet i studien.

Karbondatering

For å forstå hvordan øynene til et dødt menneske kan røpe personens fødselsår, er det nødvendig å vite litt om såkalt karbondatering.

Den såkalte karbon-14-metoden er mye brukt særlig innenfor arkeologi, og gir forskerne en forholdsvis sikker datering av mange tusen år gamle gjenstander.

Dette skjer ved å måle innholdet av karbonistotopen C14, for eksempel i et redskap av tre eller i en menneskeknokkel.

Halvering

Innholdet av C14-karbonet er nemlig konstant, både i atmosfæren og i alle levende vesener.

Men når vi dør begynner umiddelbart en prosess der C14-innholdet halveres (reduseres) og gradvis omdannes til nitrogen.

Fordi man vet at halveringstiden på C14 er 5 570 år, kan man ganske enkelt regne seg fram til hvor gammel gjenstanden er, basert på det resterende innholdet av C14.

Jo mindre C14 treredskapen eller knokkelen inneholder, dess eldre er den.

Fungerer ikke

Denne vanlige formen for karbondatering fungerer fint på gjenstander som er mange hundre eller mange tusen år gamle.

Men metoden kan ikke fortelle oss når et nylig avdødt menneske ble født.

Det er her krystallinet i øynene og atomsprengningene i atmosfæren kommer inn i bildet.

Tidskapsel

Etter andre verdenskrig ble det gjort en rekke atomsprengninger i atmosfæren. Men fra rundt 1960 avtalte atommaktene å gå over til underjordiske sprengninger.

Da hadde imidlertid atomsprengningene allerede ført til en dobling av innholdet av radioaktivt C14 i atmosfæren. Etter at sprengningene “gikk under jorden”, har innholdet av C14 i atmosfæren gradvis minket.

Den kraftige økningen av C14-isotopen påvirket også alt organisk materiale, og vises fortsatt som et “avtrykk” i alle organismer som lever i dag.

Det er her krystallinet fungerer som en slags tidskapsel.

Viser fødselsåret

Fordi krystallinet ikke forandrer seg gjennom livet, vil de transparente proteinene også etter at vi er døde reflektere innholdet av C14 i atmosfæren, mens vi var mellom ett og to år gamle.

Ved å bruke en radioaktiv akselerator, har forskerne ved Universitetet i Aarhus klart å bestemme dette nivået av C14 i så lite som ett milligram av øyets linse.

Nivået kan deretter sammenlignes med en skala over det gradvis synkende nivået av C14 i atmosfæren for hvert år etter at atomsprengningene i atmosfæren tok slutt.

Ved å sammenligne de to verdiene, er det dermed mulig å fastslå sannsynlig fødselsår for den som har båret øyet.

Referanse:

N. Lynnerup, H. Kjeldsen, S, Heegaard, C Jacobsen, J Heinemeier: Radiocarbon Dating of the Human Eye Lens. Crystalline reveal Proteins withoug Carbon Turnover throughout Life. PLoS ONE 3(1):e1529.doi:10.1371/journal.pone.0001529.