For menn med prostatakreft er kunnskap om senvirkningene etter forskjellige behandlinger viktig for å velge den behandlingen som er best for seg selv. Kirurgi, stråling og hormoner gir ulike problemer og senvirkninger.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange menn som behandles for prostatakreft opplever kronisk tretthet (fatigue) i forbindelse med kreftbehandlingen og i tiden etterpå. Spesielt gjelder dette menn som får hormonbehandling.
Andre typiske problemer etter behandling er nedsatt urinveis-, tarm- og seksualfunksjon. De ulike behandlingene gir forskjellig grad av risiko for disse problemene.
Professor og lege Sophie Fosså er derfor opptatt av at pasientene får vite mest mulig om behandlingen og risiko for seneffekter for å velge det som er best for den enkelte tatt sykdommens alvorlighetsgrad i betraktning.
Hva som er best må vurderes også med hensyn til pasientens livssituasjon. Ikke alle pasienter med nydiagnostisert prostatakreft trenger behandling med en gang.
Overbehandling kan gi unødige senvirkninger
Prostatakreft rammer først og fremst menn over 60 år, men også en stor gruppe menn mellom 50 og 60 år, som har lang tid igjen å leve, får diagnosen.
Professor Sophie D. Fosså ved Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling. (Foto: Per Marius Didriksen, OUS)
Forskere tror i dag at over halvparten av alle menn over 80 år har kreftceller i prostata, hos de fleste uten å få betydning for livslengden.
- Det er nødvendig at alle som skal være en del av pasientens behandling og oppfølging har god kunnskap om senvirkningene av kreftbehandlingen slik at pasienten blir godt informert om disse, sier Fosså.
- Vi leger, men også pasientene, bør være oppmerksomme på at behandling av prostatakreft medfører en betydelig risiko for at livskvaliteten reduseres. Derfor skal vi unngå overbehandling som ikke er til nytte for pasientene.
Pasientene selv kan også gjøre mye for å opprettholde en god livskvalitet, mener Fosså, uansett hvilken behandling de får. De kan ha stor nytte av å ha en sunn livsstil og ikke minst daglig fysisk aktivitet.
Forskningsresultater understreker hvor viktig det er at pasienten informeres om at en ellers vellykket kreftbehandling kan ha en pris senere i livet, i form av hjerteproblemer, ny kreft eller økt risiko for kronisk utmattelse.
Slike problemer kan melde seg 10-20 år etter en kreftbehandling, når pasienten ikke lenger kontrolleres hos kreftspesialister.
Kronisk tretthet etter strålebehandling
Nye forskningsresultater fra doktorgradsarbeidet til Anne E. Kyrdalen, viser at menn som får stråling som den eneste behandlingsformen oftere opplever kronisk tretthet enn menn som blir behandlet med kirurgi.
Hormonbehandling i tillegg til strålebehandling øker også risikoen for tretthet, men dette bedrer seg når hormonbehandlingen avsluttes.
At kronisk tretthet kan oppstå etter at pasienten er kurert av prostatakreft er ofte oversett og lite omtalt, men det er nyttig og viktig å være klar over for dem det gjelder.
Kirurgi er den behandlingen som oftest fører til problemer med urinlekkasje, dette gjelder 20 prosent av alle norske pasienter, men gir som regel mindre irritasjon i urinveiene enn det strålebehandling gjør.
Lav seksualdrift (mer enn 50 prosent av pasientene) og problemer med ereksjon (mer enn 75 prosent av pasientene) er vanlig etter både operasjon og strålebehandling.
En del menn har allerede problemer med vannlating og ereksjon før de behandles for prostatakreft på grunn av høy alder eller andre sykdommer. Noen, men ikke alle, kan ha hjelp av legemidler for å kunne gjennomføre samleie, når disse problemene oppstår.
Bli operert der mange andre opereres
I januar i år avla Eivind Andreas S. Steinsvik doktorgrad om bivirkninger av prostatakreftbehandling. I avhandlingen vises det til at leger ofte undervurderer pasientenes langvarige bivirkninger etter stråle- og hormonbehandling.
En del av arbeidet var en analyse av en norsk studie av 703 pasienter som i 2008/2009 fikk fjernet prostata på grunn av kreft. Studien tydet ikke på at operasjon med robotteknikk medførte mindre bivirkninger enn åpen teknikk, som betyr at legene åpner buken for å operere.
En fordel ved operasjon ved robotteknikk var imidlertid at kirurgene som opererte med robot utførte flere prostatakreftoperasjoner årlig.
Arbeidet viste, i samsvar med internasjonale resultater, at det er en fordel å bli operert på et sykehus hvor det opereres minst 20, helst 30-50 pasienter hvert år.
Videre viste denne studien at ett år etter operasjonen var fire av fem pasienter ikke i stand til å ha samleie og to av tre pasienter hadde problemer med seksualfunksjonen.
Én av fem pasienter fortalte at de opplevde problemer med urinlekkasje, og dobbelt så mange måtte bruke et beskyttende innlegg på grunn av ufrivillig vannlating.
Informasjon når pasienten kan velge
Annonse
Mange menn med prostatakreft blir helt friske av behandlingen. Fordi strålebehandling og operasjon ofte gir like gode resultater med hensyn til å bli frisk, kan mange pasienter velge mellom disse formene.
Før behandling må derfor pasientene få best mulig informasjon om risikoen for de ulike bivirkningene. Den endelige avgjørelsen når det gjelder behandlingsform må tas av mannen i samarbeid med legen.
- Pasientene må få gode råd slik at de velger rett behandling ut fra den livssituasjonen de er i. Det er for eksempel viktigere for en mann som er seksuelt aktiv å unngå seksuelle problemer enn for en som ikke lenger er aktiv, poengterer Fosså.
