Mange små barn nekter plent å spise annet enn noen få favoritt-matvarer. 

Den ene uken vil de kanskje bare spise grillpølse, og den andre uken nekter de å innta noe annet enn loff uten pålegg.

Naturlig nok kan dette bekymre foreldrene. En trøst kan være at kresenheten for de fleste går over når de nærmer seg skolealderen.

Men for noen barn kan dette dreie seg om det som kalles unnvikende restriktiv spiseforstyrrelse.

Helst karbohydrater

Barna med denne diagnosen spiser gjerne bare 10-15 ulike matvarer, ofte med samme farge eller konsistens, eller mat i samme næringsmiddelgruppe.

Mange av de rammede barna spiser for eksempel helst bare karbohydrater, som brød, poteter, ris eller spagetti.

Å spise så ensidig mat kan medføre en alvorlig helserisiko, fordi barnet kan gå glipp av viktige næringsstoffer.

• Les også: Hvorfor må vi spise så variert?

Det er ennå uklart hva denne spiseforstyrrelsen skyldes.

Økt følsomhet for lukt og smak?

Men en viktig faktor kan være en økt følsomhet for lukt, smak og konsistens på mat. Dette kan være medfødt, ifølge Ulf Wallin, overlege i barnepsykiatri og veileder ved Lunds Universitet i Sverige.

Det er nemlig ikke uvanlig at vanskelighetene begynner allerede i barnets første leveår.

I tillegg til at barnet kan gå glipp av viktige næringsstoffer, kan de sosiale følgene også være plagsomme. Som når barna ikke vil spise noe av det de blir servert i bursdager eller i familieselskaper.

– Denne diagnosen er bare aktuell hvis vanskene med spisingen fører til en påtakelig nærings- eller energimangel, eller psykososiale problemer, understreker Wallin til forskning.se.

Han er også forsknings- og utviklingsleder ved kompetansesenteret for spiseforstyrrelser ved Region Skåne.

Trolig like mange gutter som jenter

Ifølge en studie fra Sveits hadde tre prosent av barn diagnosen, og det var lik fordeling mellom jenter og gutter.

Diagnosen forkortes ARFID, som står for avoidant restrictive food intake disorder, og den ble i 2013 registrert som en psykisk sykdom i manualen som gis ut av American Psychiatric Association.

Ettersom diagnosen er ny, er det ennå ingen omfattende forskning på hvilke behandlingsmetoder som kan virke.

Barna som rammes, har ofte også ulike angstlidelser, og noen har tilstander innen autismespekteret, ifølge Wallin.

Noen kan etter hvert havne i en anoreksi-lignende tilstand som følge av langvarig sult, og bør få tilsvarende behandling, sier han.

• Les også: Jenter med autisme klarte seg dårligere i hverdagen enn gutter

Kritisk til diagnose

Per Johansson, som er dosent i klinisk psykologi ved Universitetet i Lund, er derimot skeptisk til at selektiv spiseforstyrrelse nå har blitt en diagnose.

– Nesten alle barn spiser selektivt i perioder, sier han til forskning.se.

Han har vanskelig for å se at spiseforstyrrelsen er et problem som man bør søke hjelp til, ettersom de fleste vokser det av seg.

Det kan også være et problem at man sykeliggjør atferden, mener han.

– Selektiv spising blir først et problem når det pågår for lenge, og hvis barnet reduserer antallet matvarer det spiser. Men for de fleste går det over, understreker han.